(VG) og Pitter i Stavanger Aftenblad: «Komiske Ali er arrestert i Bagdad. Nei, forresten han sier han har omringet amerikanerne.» Disse sitatene er gjengitt på BTs debatt og lederside.

Det finnes åpenbart flere komiske «Alier» i dette koret enn al-Sahhaf. Og nå tenker jeg på BTs siste leder lørdag 28. juni. BT står som et ubestridt medlem her og er en ypperlig eksponent for retningen. Alle kan, med få unntak føres inn under det uskrevne mottoet til «Fred Nå»-bevegelsen. Det vil si at USA burde selvsagt ha inntatt araberverdenens og EUs holdning til Israel, først da er det håp om fred i verden. Da skulle alle jøder slaktes, som Hitler gjorde tidenes mest bestialske (?) og iherdige forsøk på. 2) Araberne skulle overta Israel, som igjen ville være et avgjørende springbrett for dem om verdensherredømmet med ledere, eller en leder à la Hitler, Arafat eller Saddam Hussein. «Det ville bli «ett fett». Dette er i alle fall arabernes fred, der islam skal spille «Gud».»

I dette skal en slippe å bygge på fantasier. Dette er deres uttalte og nedskrevne paragraf 1, men som Vestens ledere, kan det se ut til, har valgt å overhøre til i dag?

Ifølge BT kunne da Norge i så fall ha vært et ubestridt og selvskrevet medlem av «Fred Nå», og intet medlem av verden som sådan, i det hele tatt. Men som det nå er blitt, sier BT: «Norge er igjenblitt et land i en krigersk verden, men regjeringen har kvidd seg for å sette tydelige ord på tingene.»

Siste halvdel av denne setningen medfører, dessverre, full riktighet. Så forblindet var endog regjeringen blitt at den lot seg distrahere av denne blendverks-organisasjonen, med de aller edleste og komiske (?) hensikter. Med det største hell spiller organisasjonen Fred Nå på den alminnelige befolkningen, slik som en vil finne den i samtlige verdens nasjoner: Deres høyeste ønsket om å få leve i innbyrdes fred og fordragelighet.

Hvorfor går så ikke dette eksperimentet, og hvorfor vil det aldri gå? Vi venter fortsatt på Fredsfyrsten. De rådende «fyrster» som nå herjer i mange land har ett endelig mål for øye: De «meler sin egen kake», og Arafat er mest glad i mer land. Enda da, og bare da kan han tilby den freden som alle higer og lengter etter. Mange er dem som tror på dette våset, selv om historien skulle fortelle dem det motsatte. Disse har aldri egentlig lest vår forhåndsskrevne verdenshistorie, men sier: «Skriver vi ikke år 2003?» Dermed understrekes Peters forutsigelse/verdenshistorie i 2. Pet. 3:4: «Hvor er det blitt av løftet ...?»

BJARNE KYDLAND