— Det er for stor risiko å investere i høykostlandet Norge også for metallindustrien, sier Hydro-sjefen.

Ifølge Nilsen er dette første gang Hydro offisielt sier at de gamle anleggene i Årdal og Høyanger ikke vil bli modernisert. Anleggene skal ifølge Nilsen bli stoppet på grunn av internasjonale miljøkrav innen 2007.

Vi hører røsten fra Kongo og Kartago. Landnåmet i Sogn er over. Hydro har høstet av sognefolkets naturverdier, grafset til seg billig kraft, utnyttet arbeidsfolk som trodde de hadde en sikker fremtid og sikret seg enorme inntekter gjennom årene.

I dag er det ikke like enkelt å sope inn de store overskuddene. Da pakker Hydro-folket sammen og forlater Sogne-bygdene. Nå er de på jakt etter andre områder der de lettere kan trekke ut profitt. Helst utenfor Norge, der folk er dårligere betalt og der de lettere lar seg dirigere i frykt for å miste arbeidsplassen.

Folket i Høyanger og Årdal gir Nilsen maksimum fire år til å avvikle sine hjem, forlate sine hus, som ingen vil eller kan kjøpe på grunn av arbeidsledighet, og dra av gårde med ektefeller og barn for å prøve å finne noe å leve av og for andre steder. Hvor? Hvor er det egentlig trygt for arbeidsfolk å etablere seg med hjem og familie i dette landet, så lenge miljøet i styrerommene og direktørkontorene er gjennomsyret av markedsliberalisme og jakten etter profitt. Hvis en etterlyser samfunnsansvar og faglig noe mer høyverdige interesser enn bankbok og bonuser, så er det bortkastet. De vet ikke hva det er.

Men en gang går pengegaloppen for langt. Hvis Hydro går videre med sitt raseringsprogram i Sogn og Fjordane, kommer selskapet til å møte en motstand det neppe har vært borte i noen gang før. Det vil ikke lenger bli enkelt å sope inn kraftsubsidier og særfordeler på sokkelen. Fortsatt er staten Hydros største eier. Riktig nok er det slik at man i bedriftsmiljøer i dag har konstruert den merkelige ideologi at på eiersiden er det bare de private interessene som skal ha innflytelse, mens de utvalgte snille får, fra staten skal stå i stille flokk og applaudere. Den troen har de levd med lenge nok til at de snart bør få demonstrert med tydelighet at makta rår, selv om det er fellesskapet som står bak.

I Årdal og Høyanger bor og lever landets mest politisk engasjerte befolkning. Noen venner bør de vel ha som kan vise at de stiller opp for et lokalsamfunn i strid for å overleve. Hører og ser dere Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla?

Wiktor A. Martinsen