Kollektivtrafikken er en gjenganger på BTs debattsider, og det også med god grunn. Siden jeg bor nær sentrum trenger jeg ikke å ta bussen særlig ofte, men det er mange som er i en mindre heldig situasjon enn meg. Det er sikkert mange som vil være enig med meg i at de høye prisene er et av de viktigste problemene med kollektivtrafikken i Bergen, spesielt siden en god del av passasjerene er fra grupper som ikke har så mye ressurser til å begynne med. Det er gledelig at bybanen har gått gjennom bystyret, men vi trenger også en kollektivtjeneste vi har råd til å bruke.

Under et opphold i USA for et par år siden ble jeg overrasket av at den forholdsvis lille byen jeg bodde i hadde et utmerket busstilbud. For ca. fire kroner kunne man sitte på bussen så lenge man ville. Bussene var et ganske nytt tilbud, med lave priser, nye busser og vennlige sjåfører. Sjåførene sa alltid hei når du gikk på, og du ble forventet å hilse tilbake og å si takk når du gikk av. Bussrutene ble subsidiert av bykassen. Allikevel var det nesten ingen som benyttet seg av dette tilbudet. Bussene var oftest nærmest tomme. Det må sies at prisnivået (og lønnsnivået) generelt sett er lavere i USA enn i Norge, men forskjellen er ikke stor nok til å forklare forskjellen i dette tilfellet.

I Bergen er det annerledes. Jeg har delt drosje til en lavere pris enn det en tilsvarende bussbillett ville kostet, men det er heldigvis allikevel mange som fremdeles tar bussen. Spørsmålet er om nedprioriteringen av kollektivtrafikk fra kommunenes side ikke allerede har og kommer til å føre til en holdningsendring, der mange heller velger f.eks. bil enn buss. Som eksempelet ovenfor viser er det vanskeligere å få bilister til å bruke buss enn omvendt. Om vi venter for lenge med å satse på kollektivtrafikken, vil vi måtte bruke desto mer ressurser for å få et godt tilbud tilbake.

Kollektivtrafikken er en helt nødvendig del av infrastrukturen her i Bergen, og det er en selvfølge at man skal ha et godt og rimelig transportalternativ i tillegg til privat transport. Det sier seg selv at kommunen her har et ansvar, på lik linje med annen infrastruktur. Derfor finner jeg det skuffende at kommunen er så uvillig til å gå inn med ressurser, spesielt siden de langsiktige konsekvensene kan vise seg å bli både dyre og smertefulle.

JON HESTETUN THOMASSEN,

MØHLENPRIS