Av Frank Aarebrot

Han fortsetter her sitt korstog mot det han påstår er en rolleblanding som jeg etter sigende ikke forstår mellom mitt professorat og mitt medlemskap i Arbeiderpartiet i Bergen. Dette på grunnlag av at Bergens Tidendes journalist i artikkelen selv valgte å bruke min professortittel og mitt partimedlemskap, til tross for at jeg overfor journalisten meget nøye presiserte at dette var min private mening og ikke Arbeiderpartiets (eller for den saks skyld Universitetets). Men jeg er nå engang både borger av denne byen og abonnent på BT — så man slenger ikke automatisk på telefonrøret når BT ringer privat.

På ett punkt er tydeligvis Kobbeltveit og jeg enige, uten at han synes å ha oppfattet det. Det fremgår faktisk av intervjuet at jeg mener det er rett av Arbeiderpartiet og Anne-Grete Strøm-Erichsen å stå rakrygget i valgkampen på det samme standpunkt i saken som de har inntatt i bystyresalen. Dette i motsetning til Høyre, som støtter bybanen når de sitter i bystyret, men som går imot den i valgkampen. Men det er vel slik at det i Kobbeltveits jobb-beskrivelse står at han skal kunne skrive - ikke nødvendigvis kunne lese.

Noe av det mest kuriøse i denne saken er imidlertid den implisitte kritikk journalistaktivist Kobbeltveit retter mot meg for overhodet å la meg intervjue av en annen journalist fra hans egen avis om bybanen. Han mener visstnok i alminnelighet at det er bra at jeg ikke akkurat vegrer meg når journalister ringer. Men når journalister ringer om noe som bybaneaktivisten Kobbeltveit er uenig i da bør altså intervjuobjektene vegre seg. Forstå det den som kan - jeg vil i alle fall neste gang en BT-journalist ringer mitt private telefonnummer (altså ikke mitt institutt eller Aps partisekretariat) spørre om Kobbeltveit er uenig i den mening jeg kan komme til å gi uttrykk for - slik at jeg i tilfelle kan vegre meg. Det kunne være artig å få vite om BTs reaktører vil anbefale alle fremtidige intervjuobjekter å innstille et slikt «Kobbeltveit-filter» i forhold til avisen øvrige medarbeidere.

Det er imidlertid helt rimelig at Kobbeltveit kommenterer min karakteristikk av Bergens Tidende som en sentral politisk aktør i bybanesaken. Jeg konstaterer med interesse at han heller ikke benekter dette, selv om han med kledelig beskjedenhet deler ut roser til opptil flere lokale politiske partier - æres den som æres bør. Men det er likevel en forskjell på BTs aktivisme i bybanesaken og lokalpolitikernes engasjement for samme sak. Den forskjellen heter åpenhet! BTs medarbeidere kan når som helst oppsøke bystyre, byråd og partienes representantskapsmøter. Der kan de lytte til diskusjonene og kartlegge hvem og hvorfor noen er for og noen er mot en bestemt sak. Men når BTs gruppe lederskribenter kommer sammen og bestemmer seg for at BT på kommentarplass skal støtte eller bekjempe noe - da møtes de i det lukkede rom. Det er dette synspunktet Kobbeltveit synes er «konspiratorisk». Mulig det. Men konspirasjonsteorier holdes best i live når prosessene bak avgjørelser holdes skjult. Dette er vel selv politisk aktivistiske journalister vanligvis enige om så lenge det gjelder andre aktivister enn dem selv.

Helt til slutt. Hvor har Kobbeltveit det fra at jeg vil ha busser i stedet for bybane? Jeg har ikke argumentert mot bybane - men mot skinnegående løsninger. Dette fremgår også med all mulig tydelighet av avisens egen overskrift som noen av oss har evnet å lese. Men det er en annen debatt.

Frank Aarebrot.