Debatt

Av Helge Dyvik

Språk er en mangfoldig materie, og Norge er et spesielt land.For det første er språk noe vi nødvendigvis har felles med noen. Et språk eksisterer innenfor et fellesskap, og muliggjør effektiv kommunikasjon blant mennesker som deler en viss underforståtthet. Men for det annet oppleves språk også som en privatsak og en følelsessak. Et menneskes identitet er ofte nær knyttet til morsmål og den hjemlige dialekten — til «hjertespråket». De to sidene ved språk er egentlig nær forbundet, for identitet er i sin tur forankret i et fellesskap der man føler en særlig tilhørighet.Det er vanligere enn noensinne at mennesker tilhører ulike fellesskap i løpet av livet, og ofte mange samtidig. Derfor er det helt uoppsiktsvekkende at mennesker skifter språk, både gjennom tid og fra situasjon til situasjon. Flerspråklighet og veksling mellom ulike varieteter og språkregistre er normaltilstanden i store deler av verden.Men Norge er et spesielt land, på godt, og på mindre godt. Det er en god egenskap ved vårt samfunn at bruk av lokale dialekter i det offentlige rom gjennomgående er uproblematisk. Vi avviser et samfunn der personer blir mobbet for dialekten sin. Vi avviser språklig undertrykking.

Men det er sørgelig hvor lett kamp mot undertrykking blir til nettopp det den skulle bekjempe. En mindre god egenskap ved vårt samfunn er en nesten refleksliknende moralisering rundt språkskifte. I denne moraliseringen ligger et slags kollektivt mindreverdighetskompleks: Hvis du skifter språk, må det være fordi du mener at vi ikke er gode nok for deg. Men ikke prøv deg: Du har å prioritere fellesskapet med oss resten av livet og i enhver sammenheng. Vårt språk vil dekke ethvert uttrykksbehov du noensinne kan tenkes å ha, og hvis noen ikke forstår deg, får du bare snakke litt høyere.

BT-journalist Terje Valestrands moralistiske og innsiktsløse offentlige mobbing av en rekke navngitte og avbildede personer som kalles «svikere» og grupperes sammen med Quisling, er et grelt eksempel på denne holdningen. Hørte vi ikke nettopp noen nyttårstaler om mobbing, og om medienes ansvar?