debatt Av Sigbjørn Grønås

Jeg har skrevet at jeg ikke kjenner en aktiv klimaforsker i Norge som i hovedsak er uenig med IPCCs resultater. Motstandere av global oppvarming, som til nå har uttrykt seg offentlig, har jeg betraktet som amatører (Anker-Nilssen, Vossgård). Det ligger intet nedsettende i uttrykket amatør, tvert imot er det en hedersbetegnelse. Ordet betegner en som er glad i et fag uten å være formelt utdannet i faget og uten å ha det som yrke. Men jeg er skeptisk når amatører gir seg ut for å være dem som egentlig vet best i naturvitenskapelige spørsmål om global oppvarming.

Gründer og teknolog Onar Åm prøver å tillegge meg meninger jeg ikke har gitt uttrykk for. Således tar han feil når han hevder at jeg mener forskere som arbeider med solaktivitet og klima er amatører. Det har jeg ikke hevdet. Tvert imot er endringer i solstråling den klassiske hypotesen i studiet av klimaendringer. Den anvendte matematikeren Milutin Milankovitch var således så visst ikke noen klimaamatør. Han var en høyt ansett serbisk vitenskapsmann som fullførte teorien om at istider kan forklares ut fra variasjoner i parametrene for jordens bane rundt sola. Selve hypotesen om relasjonen mellom disse parametrene og istider hadde vitenskapen arbeidet med i lang tid. Milankovitch løste gåten da han fikk hjelp og oppmuntring fra meteorologen Køppen, som hevdet at det kanskje var sommertemperaturer mer enn vintertemperaturer som er kritiske for dannelse av store iskapper i polområdene.

Solaktivitet og klima – fagområdet der Åm henter sin tro på forklaringer for klimaendringer – har også lenge vært gjenstand for forskning. F.eks. har dette vært et emne for Det frie universitet i Berlin siden krigen. Om en går inn på hjemmesiden til den meste kjente av disse danske forskerne Åm henviser til, ser en tydelig at det arbeides med en mulig form for pådriv på klimasystemet i tillegg til andre pådriv, slik som økt drivhuseffekt. Det er riktig at mange klimaforskere har vært og er skeptisk til denne forskningen, de første resultatene om skyer og solaktivitet ble da også tilbakevist da flere data forelå. Nå er det kommet nye resultater, og en del av denne forskningen intensiveres. Et av mine punkt i debatten har vært at nye hypoteser om andre typer pådriv på klimasystemet ikke på noen måter falsifiserer det vi vet om økt menneskeskapt drivhuseffekt. Ulike pådriv kan utmerket godt virke samtidig, men overslag antyder at økt drivhuseffekt representerer det største pådrivet på klimasystemet.

Jeg har i mine innlegg i BT tydelig hevdet at når det gjelder klimapolitikk, er jeg en lekmann som må kjempe for mine meninger til liks med andre. Jeg har ikke på noen måte gitt meg ut for å være ekspert på mange fagfelt (økonomi, samfunnsvitenskap etc.) slik Åm hevder. I praktisk klimapolitikk er jeg en amatør med følgende enkle utgangspunkt: En følge av klimaforskningen er at dersom klimapådrivet fra menneskeskapte klimagasser skal reduseres, må utslippene reduseres.

Åms ønsker om mer velstand i utviklingsland og demping i befolkningstilveksten i verden støtter jeg fullt ut. Han forutsetter at dette bare kan skje ved at verdensøkonomien fortsatt vokser. Han synes å hevde at vekst bare er mulig om vi brenner fossil brensel som før og øker dette i samme takt som nå. Men dette kan ikke være sant. Kan f.eks. ikke gründere som Åm gjøre noe med dette? Kan vi ikke bruke noe av vår rikdom på å utvikle alternativ teknologi? Kan ikke norske økonomer bidra med alternativ tenkning? Jeg har ikke gode forslag til hvordan politikken skal formes, jeg har derfor utfordret landets økonomer og samfunnsvitere.

Jeg velger å ikke tro på Åm, men på at det er mulig å få fram en sunnere og mer rettferdig politikk og verdenshandel enn den vi har i dag. Heldigvis fins det en mengde yngre mennesker som tror det samme. Dette sytet om at verdensøkonomien kan gå over styr er kanskje berettiget, men har vi ikke hørt dette før? Da f.eks. slaveriet ble avskaffet, skjedde ikke dette uten kamp. Et hovedargument fra motstanderne var at verdensøkonomien ville bryte sammen uten slavehandel.