Debatt

Av Rasmus Hansson,

generalsekretær i WWF Norge

Den globale oppvarmingen er her allerede, mener den britiske forskeren John Houghton. Houghton, som har vært leder for FNs klimapanel, ber statsminister Blair og president Bush om å ta trusselen like alvorlig som terror.

I fjor rammet flommen, i år er det tørke og skogbranner som rammer Europa. Ekstremværet passer godt med den utviklingen klimatologene beskriver som typisk for klimaendringer: Ekstrem hete, tørke, regn, vind eller kulde. 1990-årene er ifølge klimaforskeren det varmeste 10-året på tusen år.

Dersom Houghton har rett, kan vi begynne å se på kostnadene av klimaendringer. Representanter for bondenæringen i EU hevder ifølge nyhetsbyrået AP at årets tørke påfører næringen et tap på over 40 milliarder kroner. Ungarske myndigheter hevder tap på over 2,5 milliarder kroner. Også Tsjekkia, Serbia, Kroatia og Romania er rammet. Samtidig herjer skogbranner Frankrike og Portugal denne tørre sommeren.

Fjorårets flommer ga likeledes milliardtap for flere europeiske land. Det tyske bondelaget anslo tapene til om lag 7,5 milliarder kroner. Hva regningen kom på i Tsjekkia, vites ikke. Forsikringsselskapet Munich re beregnet de menneskeskapte klimaendringene til å koste over 300 milliarder dollar i perioden 1990-2000.

Når Houghton sammenlikner effektene av klimaendringer med terror, er det ikke i første rekke økonomiske konsekvenser han tenker på, men menneskene som rammes. Opp mot 100 mennesker mistet livet under flommen i Europa i fjor, men ekstreme værfenomener rammer de svakeste hardest: 1500 indere er døde som følge av en hetebølge før monsunen i år. Kvikksølvet viste 49 grader. I 1998 omkom over 4000 kinesere da Changelven gikk over sine bredder. Over 200.000 mennesker mistet hjemmene sine under den store flommen i Mosambik i 2000.

Når fattige land gjerne rammes hardest av ekstremvær, skyldes dette blant annet svak beredskap, tett befolkning og forurenset vann som sprer sykdommer. I årene som kommer, forventer FN at klimaendringer vil føre til at mange hundre millioner flere fattige vil mangle drikkevann, få malaria eller miste jordbruksarealene sine.

Hva vil en krig mot klimaterroren innebære? Det er behov for en dobbeltstrategi:

Først og fremst må de stadig voksende utslippene av klimagass reduseres. Effektene av ekstremvær forsterkes av andre menneskelige inngrep i økosystem som regulerer vannet. Derfor må det samtidig satses storstilt på å restaurere ødelagte økosystemer som bidrar til å hindre erosjon, som renser, lagrer og resirkulerer vannet. Våtmarksområder i tilknytning til elvesystemer og store, intakte villmarksområder som opprettholder vannbalansen og tillater dyr og planter å migrere når klimaet blir uutholdelig, må gis spesiell oppmerksomhet. Dette vil gjøre oss bedre rustet mot både tørke og flom.

Norge driver allerede miljørettet bistand, men utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson bør styrke denne betraktelig dersom norsk bistand skal kunne gi et vesentlig bidrag til klimastabilisering.

Å forebygge naturkatastrofer som følge av klimaendringer koster. Men det koster mer å la være.