— Kan vi ikke vente litt med å gå ut pappa!?! Jeg må bare rydde litt i stuen først, tømme bosset og sjekke om jeg har penger nok til å handle mat for helgen.

Jeg trodde selvsagt ikke mine egne ører da 12-åringen ropte. Og ble enda mer forundret da han fortsatte: - Jeg bør også lese avisen først.

Hadde det klikket for min kjære sønn?

Nei, det viste seg at han satt sammen med kompisen på 13, foran det helt nye tv-spillet, «The Sims». Det var ikke den virkelige verden de snakket om, men den i «The Sims».

Men hva skjedde der? Jo, et helt normalt liv. Folk som bygde hus, søkte etter passende jobber for å få penger nok til å innrede huset. Mennesker som ryddet, ble forfremmet etter god innsats, kjøpte større tv når de fikk råd til det. Ja, enkelt og greit et vanlig liv. Et liv uten action, vold og faenskap. En og annen innbruddstyv kom, og det kunne være stor fare for brann. Men også slikt ble avverget hvis man hadde opptrådt fornuftig og installert de nødvendige alarmer.

— Slike spill har vært på data lenge. Men det er mye bedre grafikk på PlayStation 2, fortalte ungguttene foran skjermen.

Og de hadde rett. Fra begynnelsen av kunne de rett og slett utvikle mennesker. Gjerne seg selv. Gi dem egenskaper, plassere dem i en familie, og gå fra bunn til topps gjennom syv utfordrende trinn i livet. Det handler enkelt og greit om å leve. Være god mot medmennesker, ta kloke valg, være hygienisk, ryddig og pliktoppfyllende. Da har du sjansen til å nå langt.

Men kanskje enda bedre: De fra 11 og oppover elsker spillet. Ikke bare de i hjemmet jeg refererte fra. «The Sims» begynner å bli en farsott, og voldsspill, actionvrøvl, idiotspill og andre mange vil kalle nedbrytende og dumme, taper i konkurransen mot det kjempegøye spillet fra en, ja - kjedelig hverdag.

Vi voksne får kanskje en litt ekkel «Big Brother»-følelse. Og flere vil kanskje hevde dette er vel amerikansk. Men det er dyktig laget, innholdsrikt, lærerikt og nesten bare oppbyggelig.

— Bedre enn de beste fotballspillene. Bedre enn snowboard-spill og andre godbiter. En klar sekser, sa guttene i min stue. Og etter en nøye gjennomgang av spillet var det ingen tvil om at de hadde rett. Er «The Sims» rett og slett beviset på at det er håp for den oppvoksende generasjon?

ANMELDT AV

FINN BJØRN TØNDER