Rett nok stod det trykt på sommerrutene at de bare gjaldt frem til 12. august, men folk misforstår nå en gang så mangt, så atter en gang takk for at du spanderte på meg et personlig brev med frimerke til kr 5,50 og det hele, nå som du har så dårlig råd at du har vært nødt til å sette opp busstakstene enda en gang.

Du tar deg i det hele tatt godt av oss, Gaia. Jeg, som arbeider i skolen, ble nesten rørt da jeg i går fikk i hende 26 skjema, ett for hver elev i klassen, hvor avstanden mellom hjem og skole var oppgitt, og det nøyaktig på meteren. Dessverre var det ingen i klasse 1C ved Åsane Gymnas som oppfylte kravet til gratis skoleskyss, som er på 5975 meter. Alle manglet noen meter, men det er skaper sikkert ikke den helt store krisen i familieøkonomien.

Første skoledag brukte jeg litt tid på å innprente klassen «min» betydningen av å være presis, og å møte tidsnok på skolen, selv til første time, som begynner nøyaktig kl. 08.00. 1C er en fornuftig klasse, elever er gjerne det, og de lovte å oppføre seg eksemplarisk. De skulle i hvert fall ikke skylde på deg, Gaia, hvis de kom for sent. Enkelte elever har av og til gjort det, nemlig, men argumenter som «skolebussen kom ikke», eller «skolebussen bare kjørte rett forbi oss altså», samt den mer vanlige: «Det va'kje meg, det va bussen», er ikke blitt godtatt av den strenge, men rettferdige lærer. Det har stort sett endt opp med en ordensanmerkninger og i ekstreme tilfelle nedsatt ordenskarakter.

For å gå foran med et godt eksempel, som vi lærere føler vi bør, stod jeg som vanlig på mitt faste busstopp på Paradis og ventet på buss nr. 50. Klokken var 06.55, det regnet, og bussen som går fra Lagunen kl. 06.45, er vanligvis på «mitt» stopp ca. kl. 07.05. Jeg hadde god tid; jeg hadde en uendelighet av tid, skulle det vise seg. For ingen buss dukket opp, ikke den som skulle komme 20 minutter senere heller! Nå har du enkelte lunefulle busser, Gaia, men det er jo det som gjør livet så spennende! Det er ikke riktig alltid bussene dine dukker opp når du skal, men stort sett kommer det nå i hvert fall en buss før eller siden. Av og til er den rett nok så full at det bare er ståplasser igjen, og er det ekstra ille, er det bare å holde inn magen så det blir plass til en til. Men i disse dager er flate mager et «must», så takk for at du hjelper oss med treningen, Gaia. I tillegg kommer jeg alltid våken på jobb; det sørger du for ved høylytt musikk. Ikke akkurat min musikksmak, kanskje, men jeg tviler ikke på at du gjør så godt du kan — det er ikke din skyld at jeg ikke liker Rune Rudberg! For ikke å snakke om alle de festlige småturene du har tatt meg med på. Det er ikke alltid jeg havner dit jeg skal sånn med det samme, men før eller senere kommer jeg frem. Alle kan ikke vite hvor «Gamlevegen» til Tertneskrysset er, så derfor har du tatt meg med på tur til Åsane Terminal, hvor du viste meg rett buss tilbake til Tertneskrysset, du har nesten kjørt meg til Åsane gamle kirke, og vi har besøkt et par snuplasser for å komme på rett vei. Helt uoppfordret. Takk igjen.

Men det går alltid en buss, og i går, en liten halvtime for sent, kom det en buss! Ikke den jeg skulle ha tatt, men denne kunne nå i hvert fall frakte meg til Bergen sentrum. Den hyggelige mannen bak rattet var elskverdigheten selv. Han fortalte at buss nr. 50 hadde fått motorstopp, og siden han var så hyggelig, kunne jeg ikke være så uforskammet å spørre om bussen som skulle ha gått fra Lagunen kl. 07.05 også hadde fått motorstopp. Det får da være grenser, Gaia. Du har jo gitt oss fagre løfter i form av en garanti! Du garanterer simpelthen at vi kan ta taxi hvis du er mer enn 25, eller var det 20, minutter for sen. Men hva garanterer du, Gaia, når det ikke er en eneste taxi å oppdrive? Kanskje alle taxiene i Bergen sentrum var opptatt med å kjøre dine kunder? I så fall blir det dyrt for deg, for kundene sender nok sine drosjeregninger til deg. Det hadde jeg også gjort, hvis jeg altså hadde fått tak i drosje!

Atter en gang var det du som reddet situasjonen, Gaia. Ti minutter etter at jeg skulle ha vært på jobb, dukket redningen opp i form av en Gaiabuss, nr. 71 denne gangen, og den kjørte meg rett til jobb i ekspressfart! Ikke noe «Gamlevegen» der, nei. Så du sørget for at jeg kom frem denne gangen også. 20 minutter for sent, og det dagen etter at jeg hadde innprentet elevene at de skulle møte presis og ikke skylde på deg, Gaia. Klasse 1C fortjener all honnør. De tok det pent da jeg sa at «Det va'kje meg, det va bussen». Men nå har du gitt meg et problem. Heretter kommer jeg til å tro mine elever når de sier at det er din skyld at de kommer for sent, og jeg tviler på om de vil ta meg alvorlig neste gang jeg prøver å fortelle dem at punktlighet er en dyd.

Av Britt Veland