Stortingets næringskomité har i dag foreslått at kastrering av griser skal forbys i Norge. Forbudet skal tre i kraft fra 2009. Næringskomitéen foreslår også at inntil forbudet trer i kraft, er det kun veterinær som skal kunne kastrere gris, og veterinæren skal benytte lokalbedøvelse. Dette påbudet skal tre i kraft allerede i 2002.

Et tidfestet forbud mot kastrering av grisunger har vært et hovedkrav og en høyt prioritert sak for Dyrebeskyttelsen. Vi er derfor glade for forbudet mot kastrering, samt at det er tidfestet.

Bøndenes protester mot kastrering kommer ikke uventet. De påstår at kastrering vil gjøre det økonomisk vanskelig for dem å drive grisehold, samt at ukastrerte griser gir rånesmak på kjøttet.

En brukerundersøkelse sier tvert imot at forbrukeren ikke merker nevneverdig forskjell på kjøtt fra ukastrert gris i forhold til kastrert. Det er mulig å få vekk eventuell rånesmak ved følgende tiltak:

Frasortering av kjøtt med «rånesmak» som er praktisk og økonomisk mulig. I Danmark valgte svinenæringen selv å slutte med kastrering på begynnelsen av 90-tallet. Danskene valgte å frasortere alt kjøtt med «rånesmak». Det ble ikke dokumentert negative konsumentreaksjoner i det danske markedet. Antallet griser med kjøtt med «rånesmak» kan også reduseres ved andre enkle midler som ved å redusere mengden i kroppen av stoffene skatol og androstenon som forårsaker «rånesmak». Det er også dokumentert at godt renhold i grisehuset er avgjørende. Også temperatur, fôr, golvtype, dagslys, ventilasjon, management, stress/frykt og dyretetthet har innvirkning.

Bøndene som står nærmest dyrene har heller ikke i denne sak gått foran i bestrebelsene for å gi dyrene en stadig bedre velferd. Vi forutsetter at myndighetene legger forholdene til rette slik at dyreholdernes økonomi gjør det mulig å gi dyrene god behandling. Dette har vært et svakt ledd i utviklingen av etterkrigstidens industrielle dyrehold.

BODIL EIKESET,

DYREBESKYTTELSEN