Noen velger å stemme på den de synes er penest og som definitivt tar seg bra ut på tv. Andre har sansen for den mer godmodige og enkle, gladgutten Bondevik. Selv føler jeg at det er et vanskelig valg fordi jeg ikke vet mer om disse folkene enn tåkepraten de lirer av seg på tv-skjermen.

I disse tider, hvor valgdeltakelsen er synkende, er det besynderlig hvor mange som får seg til å stemme på deltakerne i vårt alles kjære Big Brother. Dette ga meg følgende idé:

I 100 dager før valget plasserer vi Stoltenberg, Hagen, Bondevik og hele hurven i huset på Fornebu. Der skal de sitte konstant overvåket og diskutere sin politikk mens de nipper til rødvin. Litt utpå kveldingen når Bondevik har tent sin sigar og Hagens nese er enda rødere, så begynner diskusjonen. Og dette er ingen holmgangtåkepratdebatt.

Etter noen uker i huset vil man kjefte og smelle så fillene fyker. Man vil svinge tungen som en hestepisk. Av fulle folk får man høre sannheten, og det er den jeg er interessert i. Om ting går for hett for seg, kan Clinton komme i heisekran over muren og holde tale om kommunikasjon.

Etter 100 dager er det den personen som er igjen i huset som er den nye statsministeren. Dette er et tiltak jeg tror ville engasjert de brede lag av befolkningen, og man ville i det minste kjenne sin statsminister til bunns. Slik som det er nå vet jeg bedre hva Ramsy mener om Midtøsten-konflikten enn hvilken som helst tøvete politiker.

ANDERS MANNSETH