I løpet av tre år skal Bymisjonen finne ut mest mulig om hvor mange som prostituerer seg, og hva som driver dem til prostitusjon. Målet er å komme i kontakt med så mange kvinner som mulig, både gateprostituerte og de som selger sex fra leiligheter.

— Det har aldri vært gjort noe liknende i forhold til prostituerte på innendørsmarkedet. Vi har systematisk oppsøkt gateprostituerte siden høsten 2001, og prosjektet blir en videreføring og utvikling av dette. Målet er å bygge opp relasjoner til kvinnene, og finne ut hvilke tiltak som kan være aktuelle, sier prosjektkoordinator Åsta Årøen ved Omsorgsbasen for kvinner. Årøen understreker at Omsorgsbasen misliker ordet prostituert, siden de er opptatt av at prostitusjon bare er en del av kvinnenes identitet.

Omsorgsbasen er drevet av Kirkens Bymisjon, og har i fem år tilbudt kvinner med rus- og prostitusjonsbakgrunn et sted å sove, dusje og noen å snakke med i trygge omgivelser.

Omsorgsbasens mål er å gi kvinnene et pusterom i en fornedrende og slitsom hverdag.

Over 200 gateprostituerte

— Totalt har vi kontakt med over 200 kvinner som har erfaring fra gateprostitusjon i Bergen, sier virksomhetsleder Gunnvor Hernes Leonsen på Omsorgsbasen.

Ingen vet hvor mange kvinner som selger sex fra leiligheter i Bergen, men i Oslo regner Pro-senteret med at omtrent 30 prosent av prostitusjonen foregår på gaten, mens resten skjer på massasjeinstitutter eller fra leiligheter. Situasjonen i Bergen er trolig omtrent den samme.

Siden høsten 2001 har Årøen og en annen medarbeider tilbrakt 102 kvelder på «strøket» for å komme i kontakt med de prostituerte kvinnene.

Varme og omsorg

— Vi begynte med å dele ut sprøyter, kondomer og glidemiddel, men utvidet etter hvert til å ha med oss varm kakao og pølser. En kopp kakao gir både varme og omsorg, og gir rom for at kvinnene setter seg ned med oss og tar en prat. Mange av kvinnene lider av proteinmangel, og kakaoen og pølsene dekker en del av dagsbehovet for protein, sier Årøen.

Hunden King er alltid med, og fungerer som kontaktskaper og «varmepute».

— Han stiller seg tett inntil kvinnene. Det er godt å ha en hund å varme seg på når det er bitende kaldt på strøket, sier Årøen.

Prosjektet har fått navnet «TaVare», fordi det dreier seg om å få prostituerte til å ta vare på seg selv og kroppen sin. Fokuset er rettet mot helse og omsorg. Helse og Rehabilitering samt Stiftelsen UNI har finansiert første driftsår med 800.000 kroner.

Vet lite om dem

På Omsorgsbasen har de merket at samtalene har endret seg etter at de begynte å oppsøke de prostituerte ute.

— Vi treffer dem på deres hjemmebane. Dermed blir det lettere for kvinnene å snakke om det de opplever på gaten. Det er viktig at prostitusjonen ikke blir tabu, sier Leonsen.

Kvinnene som bruker Omsorgsbasen er for det meste gateprostituerte. De innendørsprostituerte er det få som vet noe om, men det ønsker Bymisjonen å endre på.

— Vi har begynt å kontakte dem via annonser og internett. Språket er en barriere i forhold til de utenlandske jentene, men vi prøver å forklare dem hvem vi er. Vi jobber med å komme i kontakt både med omreisende jenter som er innom Bergen innimellom, og med dem som jobber fast her. De utenlandske jentene vi har møtt hittil oppgir alle fattigdom som årsak til at de selger seksuelle tjenester. Nå vil vi kartlegge markedet for å se om det er behov for tiltak, sier Årøen.

Årøen hadde flaks da hun skulle begynne arbeidet med prosjektet.

— Jeg kom i kontakt med en kvinne i Oslo som har 20 års erfaring som prostituert på innemarkedet. Hun har gitt meg masse nyttige tips om hva som vil møte meg og hvordan jeg bør gå frem, sier Årøen.

SKAPER KONTAKT: Hunden King er alltid med og fungerer som kontaktskaper og «varmepute» når Åsta Årøen og medarbeiderne ved Omsorgsbasen for kvinner oppsøker de prostituerte<p/>FOTO: HELGE SKODVIN