Det er mulig at elevene ved Åstveit skole nå føler seg som byens største idioter, uthengt som semi-skoletapere som de er. Mer sannsynlig er det at de er akkurat like smarte som alle andre, som helst bør være så smarte at de skjønner at slike karaktersammenlikninger har omtrent samme funksjon som skattelistene: De stiller nysgjerrigheten vår på bekostning av dem som ender på toppen, eller bunnen. Så mye mer gjør de ikke. Men det gjør ingenting å vise tallene heller. Slike lister blir som kjent mer interessante og mystiske, og øker i betydning, når de holdes hemmelige.

Alle med karakterskrekk skriker som forventet opp av alt som minner av outing og rangering og lister og sammenlikninger. Frykten er at presset på elevene øker, og at det skal bli skolekonkurranse, der de flinke elevene og lærerne flytter fra de «dårlige» til de «gode» skolene. Dermed får vi A og B-skoler. I så måte skal det bli spennende å se hvor mange ungdomsskoleelever fra Åsane som gidder å reise helt til Fana for å gå på en skole som har en snittkarakter som er en skarve halv karakter bedre enn der de kommer fra, eller hvor mange fra Rå som gidder å dra ned til Hop for å sole seg i glansen av 0,3 mer i snittkarakter.

Noen flyttestrøm blir det neppe. Det er fordi ingen vet bedre enn elevene selv hvor begrenset informasjon som finnes i karakterer. For karakterer er ikke noe endelig eller evig. Karakterer er fryktelig statisk, det vet alle som har vært borti en eksamensoppgave. Karakteren er først og fremst en tilbakemelding til den enkelte elev om hvor de er nå, på eksamenstidspunktet. Og vi har vel alle truffet læreren som solte seg i glansen av høye karaktersnitt i klassen ý samtidig som vi alle visste at den læreren var ekstra «grei».

Elevene skjønner når de går på en god skole, og når de går på en dårlig skole, og de måler det ikke ut fra karakterer. Det snakkes om dårlige og gode skoler, det er noe de fleste er opptatt av en eller annen gang i livet. Da snakkes det om lærere som følge opp elevene, om motiverte elever, om et godt arbeidsmiljø, og om elever og foreldre har inntrykk av at noe som helst nyttig blir formidlet. En karakteroversikt i året er bare en bitte liten del av dette bildet. Forskjellene mellom skolene er dessuten mye større en tidelene i karaktersnitt tilsier. De viktige forskjellene handler da også om helt andre ting enn karakterer. Og de elevene som har foreldre som er så endimensjonale at de velger skole ut fra slike karakterlister, har sannsynligvis dårlig forutsetning hjemmefra for å bli flinke uansett hvilken skole de går på. Men hva er da hensikten med karakterene har i det hele tatt? Karakterer er jo sammenliknende av natur, det er jo derfor vi har dem?

Jeg hisset meg en gang opp over at jeg hadde fått en ganske dårlig karakter på en prøve, mens en klassekamerat. jeg visste var svakere enn meg i det faget fikk en god karakter. Min kloke lærer sa det slik: «Jeg måler deg i forhold til det jeg vet du er god for, og i forhold til det du gjorde forrige gang vi målte. Du er svakere enn du var, og det vil jeg gi deg beskjed om. Din klassekamerat derimot, er blitt mye bedre siden forrige gang, og får beskjed om det.». Etter det visste vi begge at vi i hans fag først og fremst konkurrerte med oss selv. Den dagen eksamen kom, tror jeg vi vant begge to.