Av Tor-Aksel Busch,

riksadvokat

Karakterfastsettelsen er selvsagt intet anliggende for undertegnede, men premissene for så vidt gjelder «dommen» over justisminister Odd Einar Dørum foranlediger noen korte merknader fra min side. Fra Dørums «karakterkort» hitsettes: «Men mange mener at han har gått for langt i det godes tjeneste. Ikke minst fremstående jurister, blant annet Riksadvokaten, mener at dette setter den alminnelige rettssikkerhet i fare.»

Tre konkrete lovsaker er trukket frem av BT som nærmere grunnløse for slutningen.

1. Ny antiterrorlov

Det er riktig at vi ved Riksadvokatembete (sammen med flere andre) hadde innvendinger til Justisdepartementets høringsforslag. Innvendingene ble langt på vei tatt til følge. Og den proposisjonen regjeringen fremmet overfor Stortinget var avdempet i forhold til det opprinnelige forslaget. Jeg ble innkalt til åpen høring i justiskomiteen i juni 2002 og uttalte (ifølge mine egne notater) blant annet noe i denne retning:

Jeg tillater meg å tro at komiteen er mest interessert i å høre hvordan Riksadvokatembetet vurderer den Ot.prp. som ble godkjent i statsråd 12. april 2002 — er det fortsatt grunnlag for innvendinger? Spørsmålet ble besvart innledningsvis under høringen med at det fra vår side nå ikke lenger var tungtveiende argumenter mot de forslagene som proposisjonen inneholdt.

Det tjener Justisdepartementet til ære at høringsinstansenes innvendinger ble vektlagt i betydelig grad, og forslaget justert.

2. Ny lov mot organisert kriminalitet

Vår høringsuttalelse inneholdt ingen alvorlige innvendinger mot Justisdepartementets forslag.

3. Endringer i straffeloven som gir politiet større fullmakter.

Det er ikke uten videre gitt hvilken lovsak BT her har i tankene. Sannsynligvis er det forslaget om å utvide politijuristenes påtalekompetanse, Ot.prp. nr. 98 (2002-2003), godkjent i statsråd 13. juni d.å. man omtaler. Proposisjonen følger opp Stortingets vedtak av 5. desember 2002 hvor regjeringen ble bedt om å fremme lovforslag som gir politiet økt påtalekompetanse. Også her er det forskjell mellom det forslag som departementet sendte på høring, som riksadvokaten og de fleste av statsadvokatene hadde viktige innvendinger mot, og proposisjonen. Fra sistnevnte siteres: «Særlig sett i lys av den sterke motstanden fra den høyere påtalemyndigheten, har departementet ikke funnet det ønskelig å fremme noe vidtgående forslag om å utvide politiets påtalekompetanse.» Igjen ser man altså at faglige innvendinger blir lyttet til, og følgelig er høringene reelle.

Riksadvokatembetet kan ikke tas til inntekt for de av BT angitte lovsaker, fremmet av regjeringen Bondevik II, er av en slik karakter at «dette setter den alminnelige rettssikkerheten i fare».