KOMMENTAR

EINAR HÅLIEN

Valgkamp er brød og sirkus. I denne høstens bergenske variant har det vært mest sirkus. Men etter å ha moret meg lenge og vel begynner jeg nå å bli alvorlig sulten. Kan noen sende brødet?

Negativt flertall

Med Herman Friele har næringslivsterminologien for alvor kommet inn i lokalpolitikken. På tirsdagens Valgbar i TVHordaland ga kaffekongen uttrykk for at med 33-34 prosent oppslutning for Høyre ville man jo ha negativt flertall, og det kunne for alvor bli fart på sakene. Hentet fra samme terminologi kan vi si at det mest oversiktlige under denne valgkampen er partienes mål. Langt verre er det å få fatt på strategiene for å nå disse målene, vurdere troverdigheten, og til sist ta stilling til hvilke strategier vi har mest sans for. De fleste vil det beste på de fleste områder. Mer til skole, mer til eldreomsorg og så videre. Når det gjelder målene er en av de relativt få uklarhetene om Høyre vil ha bybane eller ikke. Partiet stilte seg bak Bergensprogrammet, men prøver nå å vri seg unna ettersom skepsisen i deler av opinionen antas å øke. Nå heter det seg i de kretser at man vil ha bybane om den viser seg lønnsom, underforstått bedriftsøkonomisk lønnsom, og dersom staten vil betale. Alle må vel begripe at bybanen aldri blir bedriftsøkonomisk lønnsom. Logisk følger det da at Høyre nå er imot bybanen, og har ofret det brede forliket om Bergensprogrammet på valgkampens alter.

Noen flere uklarheter om mål finnes nok også, men det er altså ikke her den største uklarheten ligger.

Spare og tjene

Om vi sier at politiske mål er forhold som direkte berører tilbudet til innbyggerne, er spørsmål som skattenivå, kommunale kostnadsreduksjoner og konkurranseutsetting eksempler på strategier man må vurdere for å nå målene. For velgerne er strategien avgjørende for å bedømme troverdigheten i målene.

Bergen kommune går med dundrende underskudd, og det er fremdeles, et godt stykke ut i valgkampen, like uklart for oss hvordan de ulike partiene har tenkt å rette på dette. Blir du som giftesyk jomfru møtt av en kavaler som lover deg villa og BMW, men som dessverre er både blakk og uten arbeid, vil du vel gjerne vite hvordan han har tenkt å betale for dette? Men slik ser det ikke ut til å fungere i politikkens verden. «Velg ett, bare ett, fengende budskap og hold fast på det» ser ut til å være mantraet, i alle fall fra noen av de politiske frierne. Men det kunne vel også hende at noen gjerne ville ha litt mer kunnskap med seg i bagasjen før vi går til stemmeurnene?

Konkurranseutsetting

Den sosialistiske siden forsøker å gjøre spørsmålet om konkurranseutsetting til et verdivalg, der man maner frem bilder av grådige kapitalister som tyner din stakkars bestemor til det ytterste for å holde kostnadene nede og egne inntekter oppe. For de fleste tror jeg etter hvert det er ett fett hvem sykepleieren vi møter får lønnen sin fra, bare jobben blir gjort. Konkurranseutsetting av kommunale tjenester er i utgangspunktet bare et strategisk hensiktsmessighetsspørsmål der det eneste viktige spørsmålet er om metoden er egnet til å spare penger til å finansiere mål man i dag ikke har penger til. Men om dette får vi vite lite. På samme måte er det ikke godt nok å høre fra Høyre at de vil kutte kostnader, så lenge vi ikke får vite mer om hvor og hvordan. Det er begrenset hvor mange nye skoler og sykehjemsplasser det blir av å fjerne byantikvaren.

Få fart på hva?

Men viktigere enn å kutte kostnader er det å skape nye inntekter i Bergen, og for å få dette til er ny virksomhet og livskraftige bedrifter av avgjørende betydning. Men også på dette området avspises velgerne med omtrentligheter og slagord så drøye at det knapt kan være meningen at vi skal tro på dem. Er det for eksempel noen som tror at Herman Friele, som en enslig svale med tung næringslivsbakgrunn, i en stor kommuneadministrasjon gjennomsyret av forvaltningskultur, skal kunne gjøre den helt store forskjellen? Nettverket til Friele er helt sikker utmerket, men kapitalister satser vel neppe sine penger i ny bergensvirksomhet fordi de synes Herman Friele er en grei kar.

Det mest effektive middelet for å legge til rette for flere bedriftsetableringer i Bergen, om vi for et øyeblikk kan heve oss over spørsmålet om noen parkeringsplasser i sentrum, er sannsynligvis å legge til rette for at de beste hjernene forblir i byen, eller flytter til byen. For å få dette til er det summen av interessante arbeidsplasser og livskvaliteten ved å bo i byen som er avgjørende. Bidrar kommunen til det siste, må næringslivet i hovedsak selv ta seg av det første.

Hvordan har partiene konkret tenkt å yte sitt bidrag, på egen kjøl og i samspill med næringslivet? Dette er faktisk også et av de helt sentrale spørsmålene vi vet svært lite om.

Vi skulle også gjerne visst hva som eventuelt er partienes visjoner for Vestlandet. Hvordan skal Vestlandets største by virke sammen med omlandet sitt, og kanskje også være en pådriver i etableringen av en Vestlandsregion, som et nytt tyngdepunkt utenfor Oslo-området?

Får vi så noe mer å bite i, eller blir det med sirkuset herfra til valgdagen? Jeg tipper det siste. Så ender vi med å stemme Høyre fordi vi tror Herman Friele blir verdens mest sjarmerende snorklipper, Arbeiderpartiet fordi vi liker Anne-Grete Strøm-Erichsens vennlige velmenthet, KrF-Venstre-Senterpartiet fordi vi tross alt synes vi må bruke stemmeretten, Frp for å irritere «min mor og de», SV fordi Kristin Halvorsen har snakket så mye om skole i det siste, RV fordi kaksen Friele skal få svette litt på bystyremøtene, eller Pensjonistpartiet fordi nok er nok.