Han påstår at det «har funnet sted en beklagelig sammenblanding mellom kulturtradisjoner og religion i den offentlige debatt». At æresdrapene har sammenheng med islam, kaller han en «misforståelse», og Taliban og Osama bin Laden har like lite med islam å gjøre som nazismen hadde med kristendommen.

Brøgger bygger sine påstander på historiske sosialantropologiske studier i Middelhavs-området. De viser at de maskuline forestillinger om familieære har røtter langt tilbake, og er eldre enn både kristendommen og islam.

Dette er selvfølgelig riktig, men frikjenner disse historiske fakta islam? — Svaret vil avhenge av om islam har spilt på lag med før-islamske voldelige kulturtradisjoner og dermed gitt dem et religiøst fundament, eller om islam har prøvd å bekjempe voldelige holdninger.

Det bilde av den muslimske verden som i dag fremstår, tyder dessverre lite på at islam har lagt en demper på menneskefiendtlige kulturtradisjoner. Tvert imot ser vi at kvinneundertrykking, tvangsekteskap og familiedrap finner sted i Guds navn. Det hjelper lite at dette påstås å være misbruk av islam.

Det er virkelighetens islam det dreier seg om, ikke et teoretisk ideal-islam!

Dette resonnementet kan også anvendes på nazismens forhold til kristendommen, som Brøgger påstår ingenting har med hverandre å gjøre. Dersom Brøgger her mener den ideelle kristendom som medmenneskelig kjærlighetsreligion, har han selvfølgelig rett, men den kristendom som blodig forfulgte jøder og kjettere, har i høyeste grad noe med nazismen å gjøre.

«Den beklagelige sammenblandingen mellom kulturtradisjon og religion i den offentlige debatt», er altså ikke en feilaktig oppfatning av virkeligheten. Sammenblandingen er virkeligheten, fordi religionen har vevd seg inn i tradisjonene.

Skal man derfor komme innvandrermiljøets menneskefiendtlige utskeielser til livs, kommer man ikke utenom religionen. Den kan ikke frikjennes!

AKSEL SÆTHRE, BERGEN