Giftsprøyte eller elektrisk stol, spiller ingen rolle. Det viktigste er at offerets etterlatte får hevn. Først da kan rettferdigheten råde, heter det.

Det er skuffende at verdens eneste supermakt skal gå foran som et så dårlig eksempel i kampen for menneskerettigheter. Til tross for at det har kommet fram at atskillige statshenrettede mordere faktisk ikke uten tvil kunne knyttes til drapet de var anklaget for, fortsetter flertallet i den amerikanske befolkningen å støtte bruken av dødsstraff i stadig flere stater. Samtidig opphever USA seg til vokter av menneskerettighetene i andre verdensdeler og bruker strenge sanksjoner mot de landene som ikke oppfyller amerikanske krav til menneskeverdig behandling av kriminelle.

Uten å trekke inn religiøse aspekter med at noen tydeligvis ønsker å leke gud, kan man enkelt argumentere mot bruk av dødsstraff på et allment menneskelig grunnlag. Timothy McVeigh drepte mange mennesker, og han gjorde det med vilje, uten synlige tegn på anger. Et ondt menneske, ja vel, men han var noens sønn, venn og medborger. Han var et menneske. Hans hat mot myndighetene har ikke gått i graven med ham. Slektningene til hans ofre har holdt hatet levende ved å glede seg over et annet menneskes død. Det sier ganske mye at det ble satt opp storskjerm for å dekke etterspørselen fra alle som ville se McVeighs dødskamp. Dødsstraff i det moderne USA er blitt underholdning på linje med heksebrenning i middelalderen.

LISA FRÖYLAND,NASJONAL TALSPERSON MILJØPARTIET DE GRØNNE