TIDLIGERE I HØST varslet Konkurransetilsynet at det trolig vil forby SAS å kjøpe opp sin konkurrent, slik begge selskapene ønsker. Vi ga tilsynet ros for det. Monopol i det norske luftrommet vil etter alt å dømme bli en ulykke for flypassasjerene.

Siden den gang har terroranslagene mot New York utløst en krise i internasjonal luftfart. Nedgangen i etterspørselen etter billetter har fått det til å bikke over for en bransje som lenge har slitt med lav lønnsomhet. Nå rasjonaliseres det over hele verden. Store selskap som Swissair og Sabena overlever kun med kunstig åndedrett.

Det er ingen tvil om at utviklingen isolert sett styrker SAS' og Braathens' sak. Vi forstår at det er vanskelig å oppnå tilfredsstillende lønnsomhet. Og hvis private selskap ikke kan tjene penger, kan vi heller ikke forvente at de vil frakte oss i sine fly.

Likevel er vi glade for at landets nye arbeids— og administrasjonsminister Victor D. Norman på sin første dag gjorde det klart at han har ingen sans for «rovdyr som spiser sitt bytte».

FORMULERINGEN VAR MYNTET på SAS' oppkjøpsønske og heldigvis ikke på rovdyrforvaltningen. Senere presiserte Norman at han uttalte seg som «privatperson». Statsråden Norman vil ha et åpent sinn. Men SAS og Braathens skjønner nok at de ikke har mye å hente ved å anke et eventuelt nei fra Konkurransetilsynet inn for departementet.

Det norske innenriksmarkedet er annerledes enn det belgiske og det sveitsiske - som nå altså kan oppleve sine nasjonale flyselskap gå heden. For det første har mange i Norge ikke reelle alternativer til fly når de skal forflytte seg. For det andre flyr Belgias og Sveits' innbyggere, som bor midt på det europeiske kontinent, minst like mye til andre land som i sitt eget. Dermed kan de som regel velge i tilbud fra flere internasjonale flyselskap ý uansett hva som skjer med Swissair og Sabena.

I NORGE ER vi i praksis prisgitt to selskap, SAS/Widerøe og Braathens. Derfor har myndighetene en spesiell oppgave i å sørge for at vi som forbrukere har et valg. Alt må gjøres for å finne alternative eiere for Braathens, gjerne utenlandske. Nødvendige endringer i rammebetingelsene må gjennomføres. En av grunnene til Braathens' misere er jo at det delvis statlige SAS opp gjennom årene er blitt positivt forskjellsbehandlet.

Vi har sans for tanken om å sikre sterke nasjonale - i SAS' tilfelle regionale - aktører i internasjonale markeder. Men hvis prisen er å gi ett selskap monopol hjemme, er den for høy.