Av Torger Ødegaard,

byråd for kultur og utdanning i Oslo

Byrådet er opptatt av å styrke elevenes skriftspråklige ferdigheter i norsk, enten i den bokmålske eller nynorske formen. Vi ønsker å gjøre den skriftlige delen av sidemålet valgfri — den muntlige delen vil fortsatt ha en sentral plass i norskfaget.

Begge våre målformer har en dyp kulturell og historisk betydning i seg selv, gjennom den litteratur som er skrevet på henholdsvis bokmål og nynorsk. Jeg tror imidlertid ikke at de kulturelle og historiske hensyn best ivaretas med dagens ordning. Det er ikke godt for vår felles kulturarv at 15-20 prosent av elevene forlater den obligatoriske skolegangen uten grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Det er heller ikke godt for våre skrevne kulturskatter at over 80 prosent av elevene i Oslo som har nynorsk som sidemål er negative til nynorsk, slik undersøkelser av bl.a. professor Kjell Lars Berge har vist. Kanskje vil et forsøk med valgfri skriftlig sidemålsopplæring - i tillegg til mer systematisk skrivetrening og bedre ferdigheter i hovedmålet - gi mer tid og lyst til å bli kjent med litteratur og kulturskatter på nynorsk. Det hevder i alle fall elever jeg har snakket med.

Jeg er opptatt av å legge til rette for en utvikling av det språklige og kulturelle mangfold vi har i Osloskolen, som er unikt i landet og som er et mål i seg selv og et av de viktigste kjennetegn ved en storby. Jeg tror imidlertid ikke det gjøres best ved å terpe grammatikk, setningsbygning og rettskrivning i sidemålet. Språkprofessor Finn-Erik Vinje har bedt oss tenke nytt om nynorskfaget. Han mener at det er noe grunnleggende galt med den skriftlige dobbeltopplæringen vi har i dag, og sier blant annet: «Dersom språkferdighetene i norsk skriftlig må styrkes - og det må de - er det en betingelse at elevenes hovedmål tillegges større vekt. Man skulle for øvrig tro at også målfolket ville se seg monn i at de elever som har nynorsk som hovedmål, fikk konsentrere seg om å utvikle den skriftlige uttrykksevnen.»

I vårt samfunn er kommunikasjon og språk det viktigste vi lærer barn og unge. Det er selve nøkkelen til kulturforståelse og læring. Samtidig må vi se i øynene at et stort antall elever forlater den videregående skolen uten tilfredsstillende skriftspråklige ferdigheter. Det er derfor helt nødvendig å frigjøre mer tid til fordypning i hovedmålet. Jeg er glad for den pågående debatten om skolens innhold. Vi trenger en debatt om prioriteringene av fag, emner, tids- og ressursbruk i skolen. Spørsmålet om valgfri skriftlig sidemålsundervisning i den videregående skolen, hører også hjemme i denne debatten.

Det borgerlige byrådet i Oslo har iverksatt en rekke reformer for å oppnå tilpasset undervisning og bedre kvalitet i skolen. Skolene har fått selvstyre og egne driftsstyrer. Elevene i videregående har fått fritt skolevalg. Det er innført byomfattende normerte prøver i bl.a. norsk for å sjekke nivået for elever og lærere. Det er innført 16 ekstra uketimer i basisfagene i grunnskolen. Brukerundersøkelser og åpenhet om resultatene gir alle økt kunnskap om elevers og læreres hverdag i den videregående skolen.

Ingen andre byer i landet har en skole med et slikt mangfold vi har i Oslo. Det gir oss uendelig mange muligheter, og noen utfordringer. En styrking av norsk hovedmål vil være ett viktig tiltak for å sette alle elever i stand til å tilegne seg bedre skriftlige norskkunnskaper.