Da daværende statsminister Kjell Magne Bondevik høsten 1999 møtte Bill Clinton i Oslo, var dette et av de vanskelige budskapene han måtte overbringe den amerikanske presidenten: Ingen nasjon som opprettholder dødsstraff, har rett til å kalle seg sivilisert. Vi antar at Bondevik pakket budskapet inn i noe mer diplomatiske vendinger. På den annen side – den amerikanske presidenten visste nok fra før hva europeiske statsledere mener om USAs praksis på dette området. Og kanskje syntes han det var ubehagelig å bli minnet om det.

Denne uken ble den første verdenskongress mot dødsstraff avviklet i Strasbourg. Bak står organisasjonen ECPM (Ensemble Contre la Peine de Mort – Sammen mot dødsstraffen). Den har støtte fra en rekke europeiske nasjonalforsamlinger, og ble gjennomført i Europarådets lokaler. Det aktuelle bakteppet var henrettelsene av bombemannen Timothy McVeigh og Juan Raul Garza, begge hjemmehørende i USA. Der sitter det for øvrig 3700 mennesker på dødscelle og venter på å bli tatt livet av.

Men det er likevel Kina som er verst, om vi regner i omfang. Der ble det henrettet mer enn 1000 mennesker i fjor, og det er over to tredeler av alle de 1457 som ble offer for dødsstraff i år 2000.

Som viktigste begrunnelse for dødsstraffen ligger en fåfengt tro på at den skal føre til mindre alvorlig kriminalitet. Men troen har ingen rot i virkeligheten. Derfor tar vi med hva generalsekretæren i Europarådet, Walter Schimmer, uttalte da konferansen i Strasbourg åpnet: «Vil noen virkelig tro at dødsstraff er et virkemiddel i kampen mot kriminalitet? Hvis det var sant, ville USA vært landet uten kriminalitet og vold.»

Men lyspunkter finnes. I Europa er dødsstraffen så godt som avskaffet, og bare siste tiåret har mer enn 30 land sagt nei takk til denne form for avstraffelse. Sist ut var Chile 29. mai i år.

I Strasbourg ble hardeste kritikken rettet mot Kina og USA. Det er to svært ulike regimer, men begge har så langt vært like lite lydhøre for kritikk. Det er særlig skuffende at USA, som liker å betrakte seg som verdens ledende demokrati, ikke setter mer inn på å kvitte seg med denne skampletten.

Fornuftig

Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen vil rasjonalisera likningsstellet. Det er på høg tid. Det vil sikkert koma protestar, men dei er det ingen grunn til å ta omsyn til.

Likningsetaten har – heilt nødvendig – gjennomført store endringar og gjort det langt lettare for folk å skriva sjølvmelding. No kan det meste ordnast pr. telefon eller via internett. Vil du gjera det på gamlemåten så er det også gangbart.

Men såpass store omleggingar tilseier at det er nærast meiningslaust å sitja med til dels store likningskontor i kvar kommune. Det kan kanskje forsvarast at likningsetaten er representert ute i store og små kommunar. Men når Finansdepartementet seier at tre av fire likningskontor kan avviklast, så er det neppe å ta for hardt i.

Det beste med reforma er at her har vi offentleg tilsette som kan brukast i ein arbeidsmarknad som ropar etter folk.

Fort i Finland

Den norske sprinteren John Ertzgaard har kvalifisert seg til Olympiske leker med 10,26 på 100-meter.

Men som P4-nyhetene opplyste – han vant ikke, for han ble slått av en finne som løp 0,5 sekund raskere.

De er blitt raske finnene nå.