Siden min tilstedeværelse var tett til det som skjedde, og journalister skriver det de tror leseren vil forlyste seg med, finner jeg det nødvendig å komme med noen presiseringer.

1. Gamle Korskirken menighetsråd visste at det er lenge siden det har vært «søndagsskoletilstander» i Korskirken.

2. Som ansvarlig for kirkens eiendeler, ble det gjort henvendelse til Bjørgvin biskop om hvordan menighetsrådet skulle forholde seg til det antikke kirkesølvet.

3. Spørsmålet skulle løses i samråd med domprosten.

4. Kontakt med ham resulterte i et vedtak på menighetsrådets møte primo desember. Vedtaket tydeliggjorde menighetsrådets ønske om en forsvarlig oppbevaring og bruk av kirkesølvet der menigheten nå skulle finne sin normale tilhørighet, nemlig i Domkirken. Vedtaket var enstemmig.

5. Daglig leder skulle effektuere vedtaket innen utgangen av januar.

Min rolle i dette sølvdramaet var altså å bringe det antikke kirkesølvet fra Korskirken til Domkirken, og intet mer.

Bruk av enkelte verb i journalistenes beskrivelse av hendelsesforløpet, er hinsides anstendighet.

Det var en historie om en fjær og noen mer eller mindre kaklende høns. Jeg kunne tenke meg å forslå den historien som obligatorisk repetisjonslesning for enkelte journalister.

RAGNAR WAAGBØ