Omgitt av fiendtlige nasjoner hundre ganger Israels størrelse og folketall. FN bestemte opprettelsen av og grensene for det moderne Israel.

Begrunnelsen var selvsagt ikke bare nazistenes behandling av jødene, dette området har jo vært jødenes land fra uminnelige tider.

Ettersom FN ikke hadde arabernes velsignelse ved sitt vedtak, har heller ikke disse godtatt Israel som nasjon. Konsekvensene har derfor vært et langvarig fiendskap, som blant annet har ført til minst to kriger mellom araberstatene og Israel. For sin blotte eksistens skyld har Israel derfor væpnet seg til tennene for ikke bokstavelig til å gå til grunne. Israel er således også blitt en militærmakt av betydning. Dette har araberne fått merke ved flere anledninger, vel å merke når de selv har bedt om det. Selv med sin militære overmakt kan israelerne ikke hvile på sine bajonetter. I de seinere årene har vi sett at palestinernes strategi har endret seg. Arafat har fått nye og mer innflytelsesrike venner i Vesten, og gir til stadighet inntrykk av at han ønsker fred med Israel. Samtidig med Arafats siviliserte opptreden overfor verdensopinionen, provoserer han israelerne ved å drepe tilfeldige og uskyldige inne i Israel. Dette blir gjort på den feigeste måten mot intetanende sivile. At Arafat bedyrer sin uskyld i forhold til denne terroren, velger etter mitt syn kun de naive å tro på. Flere ganger er Arafat blitt direkte knyttet til terrorvirksomheten. Minner også om Arafats tilknytning til München-massakren i 1972.

Når nå Israel ikke lenger finner seg i denne terroren, noe jeg tror Arafat har kalkulert med, begår også israelerne overtramp. I en kamp mot terrorister er det ikke nok med kart og kompass.

Det norske folk, med unntak av fattige ti prosent, aksepterer imidlertid ikke Israels rett til maktbruk i denne situasjonen. Personlig synes jeg det blir for enkelt når rikssynsere, det være seg biskoper eller eks-statsministerer holder med den «svakeste part». Man blir vel ikke mindre kjeltring av å ha dårlig råd? Snarere tvert imot. Det er for øvrig merkelig å registrere den samstemte fordømmelsen av Israel i mediene og blant øvrigheten ellers. Det burde snart være tid for disse å ta for seg sin «nye» venn og fortelle ham hvordan man behandler både jøder og palestinere.

Denne konflikten handler jo også om gjensidig respekt. Når man lærer sine innbyggere å hate sin nabo, slik det blir gjort, blir det svært vanskelig å bygge broer.

Fattigdom er ille. Det vet mange. Den finnes mange steder. Fattigdommen i Egypt, Jordan, Syria, Libanon, Gaza, Vestbredden kan umulig være jødenes skyld. Man får bare det inntykke ved å høre på Willoch og Stålsett på tv.

Av Øystein Robbestad