Av Helge S. Dyrnes

Samtidig som det i Stortinget er krisestemning rundt forslag om ytterligere økning i offentlige velferdsgoder — barnehager og pensjon m.v. Gode tiltak, men ...

Vi minner om at Bergen Næringsråds styreformann Olav Munch for et år siden utfordret våre politikere om å utforme en helhetlig eksportstrategisk handlingsplan for A/S Norge. I denne planen skulle alle vesentlige reform- og kostnadsforslag kreve konsekvensvurderinger for det konkurranseutsatte næringsliv, med krav til stramt statsbudsjett til kronekursens og rentens beste, men også at A/S Norge satset strategisk innenfor de sektorer vi har kompetansemessige fortrinn - økt satsing på forskning og innovasjon - og på infrastrukturutbygging.

Selv om det ble vedtatt et stramt budsjett, har ikke den politiske hverdag i Stortinget - eller for den saks skyld den kollektive forståelse - vært preget av fokus på viktigheten av å opprettholde og stimulere konkurranseutsatt sektor - som vi skal leve av «etter oljen». Ofte er andre formål viktigere. Vi sliter med «rikdommens problem». Og det er et kollektiv problem!

Under vårkonferansen på NHH nylig tegnet generaldirektør Eivind Reiten opp et tankevekkende bilde av Norsk Hydros situasjon og strategier. Avisoverskriftene sa «Full stans i Norge». «Jeg føler meg ikke trygg på norske politikere. Ei heller at de klarer å få en bevissthet om viktigheten av konkurranseutsatt sektor og at den må være på størrelse med den vi har i dag. Derfor er min strategi å satse ute - for å skaffe Hydro fremtidig handlefrihet,» sa Reiten.

Både Munchs og Reitens innspill gir et godt grunnlag for en nasjonal «jobb nr. 1»-politikk!

Hva er jobb nr. 1 i Bergen ?

Kommuneøkonomien i Bergen er i krise. Akuttmedisinen er kostnadskutt over en lav sko.

Men hvor er fokus på tiltak som kan gi flere kroner i kommunekassen? Hvor er bevisstheten om at det er det lokale næringsliv som skal være den viktigste bidragsyter til kommunens inntekter, og hva som skal til for å stimulere næringslivets verdiskapningsevne?

Bergen lever i så måte i konkurranseutsatt sektor. Utvikling av investeringer og lokalisering av bedrifter skjer i høyeste grad i konkurranse med andre kommuner - både i nabokommuner og i andre større byer.

Da er det dårlig akuttmedisin og forebyggende medisin å ramme investeringsprosjektene gjennom dårlig behandling av private utbyggingsplaner, at næringslivets behov nærmest er fraværende i målformuleringene i rekken av tiltak i Bergensprogrammet (bare sjekk selv), og å redusere tilgjengeligheten gjennom omfattende (og dårlig timete tiltak) gravearbeider i sentrum, (og Festplassen selvsagt) og gjennom forslag om å innføre de mest restriktive parkeringsnormer for storbyer.

Vel kan vi glede oss over seieren om Konkurransetilsynet. Men kan vi få den samme entusiasme og samme samarbeid om den lokale «jobb nr. 1» - nemlig å gjøre hverdagen lettere for bedriftene, med en lyttende og løsningsorientert holdning - basert på forståelse for deres behov. Og at de er de viktigste partnere til å finansiere vår velferd. Og ingen snever interessegruppe.

Hvem kan være bidragsytere til en slik dagsorden og bevissthet? Og hvor er den kritiske journalistikk?

Helge S. Dyrnes.
Hans H. Rowe