DEBATT

Av Ole Fredrik Steen

I BT. 18.12. spør Trond E. Haveland med referanse til et tidligere innlegg av Arne Dahl om Jesus lyger. Haveland refererer til Matteus 21:43 hvor det står: «Guds rike skal bli tatt fra dere, og bli gitt til et folk som bærer dets frukter.» Nei, Jesus lyger ikke! For i v. 45 står det klart hvem Guds rike skulle tas fra, nemlig yppersteprestene og fariseerne. De var de åndelige lederne for nasjonen Israel, men de var meget sjalu på Jesus som truet deres åndelige posisjon ved at store deler av folket begynte å følge Jesus og tro at han var deres Messias.

Forkastelsen og korsfestelsen av Jesus fikk derfor store følger for hele det jødiske folk som også Haveland nevner i sitt innlegg. Men vi må huske på at Gud selv hadde bestemt at Jesus måtte dø for å frelse oss fortapte syndere — det være seg jøder eller hedninger. Derfor har vi ingen rett til å fordømme og kaste stein på jødene, men som det dessverre er blitt gjort av kristenheten opp gjennom tidene. Gud har ikke brutt den pakt som han inngikk med Abraham. Han er ikke ferdig med sitt eiendomsfolk, Israel.

Hør hva apostelen Paulus sier i Romerbrevet 11:1: «Har da Gud forkastet sitt folk?» Han svarer med en gang: «Langt derifra!» Dette er et viktig kapittel som slår beina unna erstatningsteologene. De sier at kirken har overtatt Israels plass og alle løftene. I Rom. 11:12 taler Paulus om Israels fulltallighet, og i v. 26 sier han at «hele Israel skal bli frelst når fylden av hedningene er kommet inn». De naturlige grener, som er jødene, skal podes inn i oljetreet igjen. Både Esekiel 36:24 og Hebr. 8:8-10 forteller oss at jødene skal få et nytt hjerte og Guds Ånd inne i seg. Herren oppretter en ny pakt med sitt eiendomsfolk. Dette skjer etter at Herren har ført dem tilbake fra alle de land som det står skrevet om i Esekiel 36:24, og det gjelder alle de 12 stammer som har vært spredt over hele verden. «For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake» (Rom. 11:29). I dag ser vi en innledning til det store åndelige gjenfødelsesverket som Gud skal gjøre i sitt folk, Israel.

Det kan også være viktig for oss hedningkristne å huske at den første menighet besto av bare jøder. På pinsedag ble 3000 sjeler frelst, senere 5000 osv. Jødemenigheten vokste sterkt. Evangeliet gikk ut fra Jerusalem til andre steder og nasjoner. Apostelen Paulus, som brakte evangeliet til hedningnasjonene sier i Rom. 1:16. «For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker» (hedning). I Efeserbrevet kap. 2 og 3 gjør han det klart at hedningtroende har fått del i det samme legeme. De er de helliges medborgere (som er jødetroende) og Guds husfolk. I Efes. 3:6 forteller han hva Gud har vist ham: At hedningene er meda r vinger (de jødetroende er arvingene), de hører med til legemet og de har del i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet.