Av Rolf Longva,

NSB-kunde

Man kan forstå at det reageres på økt kjøretid for et par av ekspresstogene mellom Oslo og Bergen, men sammenlikning med gamle rutetider kombinert med tvilsom bruk av tall, samt nærmest rituell sverting av NSB, fortjener likevel en kommentar.

Hva angår reisetid Oslo-Bergen i tidligere tider, skal en huske at togene den gang fulgte en kortere trasé mellom Oslo og Hønefoss (over Roa). I senere år har heldigvis NSB sett behovet for også å tilgodese kunder i Drammens-regionen, samt reisende fra Vestfold-byene. Selv om turen via Drammen har medført noe lengre reisetid for passasjerer mellom endestasjonene.

Også når det gjelder påstanden om «investeringar i togline og køyremateriell på 2,2 milliardar», er det grunn til anmerkninger. Så vidt jeg vet er det investert om lag 580 millioner kroner i Finsetunnel og ny trasé Finse-Tunga. Finsetunnelen skulle primært redusere vinterproblemene på høyfjellsstrekningen vest for Finse, og mot denne bakgrunn var byggingen et riktig valg. Med en lengde på bare vel 10 km er det åpenbart at denne tunnelen, selv med en dobling av hastigheten ikke gir særlig tidsgevinst totalt. Fremdeles er det slik (ref. Jernbaneverkets nettsider) at vel 70 prosent av strekningen mellom Hønefoss og Bergen ikke tillater hastigheter over 100 km/t. Dette er det faktisk ikke NSB som er ansvarlig for! Redaktøren burde ha fulgt med på hvordan stortingspolitikerne gjennom år har unnlatt å bevilge det de selv i nasjonale transportplaner har ansett som nødvendige investeringer til jernbanens infrastruktur.

For øvrig antas at i de 2,2 milliardene, som angivelig skal være brukt til å få kortere reisetid på Bergensbanen, ligger hele investeringen i nye ekspresstog. Disse togene ble innkjøpt til Sørlandsbanen og Dovrebanen så vel som til Bergensbanen. Det er derfor absurd å hevde at denne investeringen i sin helhet skulle bidra til kortere reisetid på sistnevnte strekning.

Hva angår kjøpet av disse togene, så er det vanskelig å forstå hva som skulle være «utilgivelig» av NSB her. Selskapet trengte nye tog, spesifiserte hvilke krav som måtte imøtekommes og bestilte hos en velrenommert togprodusent. Togene ble ikke satt i drift før dette var godkjent av så vel Jernbanetilsynet som Jernbaneverket. Dessverre viste togene seg å være beheftet med alvorlige svakheter. Dette er utilgivelig av leverandøren, ikke av kunden NSB! Inntil videre tillates disse togene ikke å kjøre fortere enn de gamle. Men iflg. leverandøren skal samtlige togsett være ombygget innen neste sommer, slik at farten igjen kan settes opp og reisetiden reduseres.

Lederskribenten legger alt ansvar på NSB og antyder at andre operatører bør få slippe til.

Kan redaktøren forklare sine lesere på hvilken måte en annen aktør enn NSB skulle ha kunnet redusere kjøretiden, gitt de ovenfor nevnte forhold?