Sundlands kritikk er på sin plass, og det hun her kritiserer er egentlig bare ett av mange slike små «drypp» som vi stadig utsettes for, uten at noen hever et øyenbryn.

Gjennom bilder og tekst formidler Kvinneforum et antikvarisk kvinnesyn, hvor kvinner som tar seg selv og karrieren alvorlig, blir møtt med leppestift og løsbart. Skal en kommunisere med kvinner i næringslivet, må en ta hensyn til de nye kulturelle strukturene som preges av at kvinner har utdannelse og kompetanse på lik linje med menn. Det som er påfallende med Kvinneforums invitasjon, er at kvinner fremstår først og fremst som kvinner, deretter som ledere. Dette er et typisk perspektiv, noe også Sundland presiserer. Kvinners lederroller blandes ofte sammen med tradisjonelle feminine verdier og interesser, og konstrueres først og fremst ut fra kjønn og ikke ut fra utfordringene man står ovenfor som leder.

Invitasjonen tar ikke konsekvensen av at kvinnerollen har vært utsatt for store endringer, og at når en skal kommunisere med kvinnelige ledere må en ta i bruk andre virkemidler enn empati, selvironi og tradisjonelle kvinnelige interesser. Riktignok bruker mange kvinner leppestift, men det har ingenting med vårt interesseområde som ledere å gjøre.

Kvinneforums retorikk er i likhet med bildene svært tradisjonelle. Få kvinner i arbeidslivet ønsker å bli omtalt som «jente». Dette er med på å undergrave den posisjon kvinner rettmessig har opparbeidet seg. En slik språkbruk vedlikeholder tradisjonelle maktstrukturer og avslører hvilke kognitive systemer man styrer etter. Når vil en mannlig leder bli omtalt som «gutt»? Tiltales Tormod Hermansen som gutt?

På 80-tallet ble Gro Harlem Brundtland kritisert fordi hun var for maskulin, og spilte på tradisjonelle maskuline verdier. Jeg trodde vi hadde kommet lenger i dag, at kvinnelige ledere hadde egenverdi, ikke eksklusivt gjennom sitt kjønn men gjennom sin kompetanse og erfaring. Dessverre er ikke dette tilfelle. Forhåpentligvis vil vi i fremtiden slippe å kjempe mot de gamle fordommene— med mindre slike uttrykk som Kvinneforums invitasjon får florere og befeste den tradisjonelle kvinnerollen. Sundland spør i sitt debattinnlegg: «Hvordan kan et Kvinneforum som tenker som gamle menn forvente å bli tatt på alvor?», og jeg kan legge til spørsmålet; hvordan kan Kvinneforum heve kvinners kompetanse når de opererer ut fra et tradisjonelt kjønnsrollemønster? Forstår de hvilke problemer vi står overfor?

Vi har behov for å diskutere de utfordringer vi møter som kvinnelige ledere, ergo er det behov for seminaret Kvinneforum setter opp. Det er imidlertid utformingen av invitasjonen jeg misliker. For at jeg skal forstå at dette er rettet mot meg, trenger jeg ikke å få det visualisert gjennom yndige diagrammer og leppestift.

Av Mona Uthaug Wigand, daglig leder/partner analysebyrået KulturAnalytikerne