Kan dagens Utdannings-Norge si at en legger til rette for at alle skal ta utdanning? Er det noe poeng i å bevilge hundrevis av millioner kroner til implementeringen av en kvalitetsreform med gode intensjoner, når rammene rundt den ikke er lagt til rette?

Det å finne seg bosted i de store byene er et stort problem i dag. Skal du ha en plass å bo må du belage deg på å starte kampen tidlig på sommeren, gjerne før studentene er ferdig på skolen for våren. Dette er en enorm stressfaktor for unge studenter, og StL frykter at dette på sikt vil gå ut over rekrutteringen til høyere utdanning. For å bedre situasjonen hadde Utdannings— og forskningsdepartementet (UFD), i sin handlingsplan for studentboligbygging i Norge, en klar målsetting om å bygge 1000 nye studentboliger hvert år i en femårsperiode frem til 2005. Dette har de ikke klart å følge opp.

Konsekvensene ser vi krystallklart. Hvert eneste år er det studenter som står i lange køer som ikke får seg en plass å bo. Nå vises det en holdningsendring i den politiske ledelsen som vil gjøre problemet ennå større.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2004 å kutte ned på bevilgningene til studentboligbygging i Norge med 30 millioner. Dette er å gå i stikk motsatt retning, både av hva som er nødvendig og hva politikerne selv har lovet. For at intensjonene i Kvalitetsreformen skal kunne gjennomføres, så er studentene avhengig av at rammene rundt er lagt godt til rette. Kutt i bevilgningene til studentboligbygging vil få konsekvenser for de gode intensjonene som ligger i reformen.

Vi er avhengig av at rammene rundt studiene er forutsigbare, og ett av målene må være at det er en garanti for at vi har en plass å bo ved det studiestedet vi velger å ta vår utdanning. Å kutte 30 mill. i bevilgningen til studentboligbygging er definitivt ikke veien å gå for å nå dette målet.

NJÅL BELE, VELFERDSANSVARLIG STL