Jeg har vært på kurs med pedagogene, men jeg ble ikke omvendt. Jeg ble ikke revet med av evangeliet om å gi elevene mye mer innflytelse over hvordan de skal lære. Og ikke deltok jeg i den gråtkvalte beskrivelsen av hvor fælt det må være å få røde streker i stilene og dårlige karakterer.

Vår kurspedagog var veldig karismatisk og visste alt om hvordan ungdom tenker, hva som er in nå og hva som er fremtiden. Han så ut til å ha grepet på forsamlingen, særlig den kvinnelige delen. Han presenterte siste nytt innen pedagogisk forskning og elsket tydeligvis fremmedord og fine uttrykk. Det var superspennende metoder, som vil snu opp ned på alt vi forbinder med skole. På den skolen han jobbet hadde de visst hatt helt eventyrlig gode erfaringer med forsøkene sine. Elevene kunne visst simpelthen ikke få nok. Som bevis hadde han med seg bilder av smilende elever, som så at alt var mye bedre nå. Pedagogen hadde raske klare løsninger på alle problemer vi lærere sliter med, og alltid gjaldt det å tenke nytt og omvendt.

«Vi må tro på L 97,» sa han, «og tørre å ta i bruk de mulighetene som ligger der.» Selv hadde han tro som kunne flytte fjell. Akkurat da tenkte jeg av en eller annen grunn på en vekkelsespredikant jeg hørte en gang, som sa at bare de som virkelig tror at Gud kan helbrede vil bli helbredet. Vår pedagog var alltid på parti med ungdommen — stadig parat til å verge dem mot alt ondt, dvs. «den gamle skolen» (helvete). Den gang pinte lærerne elevene dagen lang med tavle, pugging og prøver. Det må ha vært en fryktelig tid. Men i vår tid er heldigvis lærerne blitt gode mennesker, som lar elevene drive med det de selv vil. Nå har vi internett og video. Lærerne kan bare stå og smile med hendene i lommene. Alt går av seg selv. En ny lærerrolle kalles det. Læreren som konsulent. Var det noe liv før videoen og internett? Det har jeg lurt på. Heldigvis forsto mange lærere at det viktigste barn trenger er moderne teknologi. (Internett er jo så pedagogisk laget dersom elevene bruker tiden til å se på det de skal.)

Men det er visst et problem i skolen i dag også, og det er at ikke alle lærerne er flinke nok til å omstille seg til den nye tid. Enda er det visst en del hissige og innsiktsløse lærere, som stadig bedriver tanketom pugging og ondskapsfull tavleundervisning. De burde snarest be både elever og pedagoger om tilgivelse. De trer jo fremmede og uviktige ting nedover hodene på barna, retter på dem og gir dem tapsopplevelser attpåtil. Fagene burde være lette og morsomme for alle, og dessuten er det vel slik at man egentlig bare trenger å vite hvor man finner kunnskapen, er det ikke? (Ja, utenom sjøvettregler og livredning og sånt kanskje.) Det er synd at læreryrket har lav status og få menn.

PS. Er det noen foreldre der ute som har tid og mot til å se på forholdene i vårt trossamfunn? Kom og bann i kirka!

OVAR SANDAKER,LAKSEVÅG