Det er en sannhet med modifikasjoner. Slik «konsummaskulinitet» har nemlig alltid vært en del av 1960-tallets helter fremfor andre, James Bond. Fascinasjonskraften hos Bond, eller rettere sagt i de fargesprakende filmene om ham, finnes ikke minst i hans måte å utprøve nye livsstiler og i forlengningen en ny mannsrolle, forbundet med «Swinging London».

Som «gambler» utvikler Bond en konsumistisk livsstil der hverdagens ting omgis av en aura av sensualisme og lyst. Bond konsumerer merkevarer der merket ikke i første omgang markerer kvalitet, men stil.

Kjennetegnende for Bonds konsummaskulinitet er at grensen mellom ting og person ofte er utvisket, at det er som om personligheten satt i tingen; det er tingen som gir liv og trygghet, ikke mennesker.

Det er altså mer i Bond-filmene enn i «Fight Club» at den stilfikserte overflaten blir programmatisk og konsummaskuliniteten tar form.

PETER DAHLÉN

INST. FOR MEDIEVITENSKAP, UIB