Dahlén responderer på dette og hevder at vel er det snakk om konsummaskulinitet i Fight Club, men at dette er gammelt nytt, og at det tross alt var James Bond og ”Swinging London”, og ikke Tylder Durden som var først ute. Det er det jo noe riktig i.

Allerede i 1899 tematiserte den norskættede Thorstein Bunde Veblen konsumets betydning for identitetsetableringen gjennom begrepet ”conspicous consumption”, som på norsk kan oversettes med ”påfallende konsum”, i boken The Theory of the Leisure Class.

Forbindelsen mellom konsum og identitet har utvilsomt lang historisk fartstid. Et av poengene mine er imidlertid at det i vår tid i stor skala har skjedd en endring, ikke bare i de måter begjæret utveksles i det offentlige rom på, men i selve det verdigrunnlag som gjør en konsummaskulinitet til en gangbar og legitim måte å være mann på. Som toneangivende maskulinitetsform er konsummaskuliniteten et barn av samtiden.

Når det gjelder James Bond er det riktig som Dahlén påpeker at han knytter identitet til tingene, til sensualiteten og livsstilen. Det er imidlertid hans voldsteknologiske ferdigheter, hans evne til ubesværet og presis vold som konstituerer ham som agent 007, og ikke hans begavelser ved coctailpartyet eller i sengen. Konsumet har ikke avgjørende betydning for Bonds opprettelse av egen identitet. Det bidrar kun med å gi identiteten en bestemt profil.

I tillegg er det verdismessige grunnlag denne form for maskulinitet er tuftet på av nokså tradisjonell art. Den er knyttet til et plikt og offeretos og en vilje til å være et produktivt og nyttig element i den samfunnsmessige vev. James Bond er i Hennes Majestets tjeneste. Tyler Durden er ”recall coordinator” i Federal Motor Cooperation”. Bonds konsum bidrar ytterligere til å sette volden inn i en sensuell og kultivert ramme. En av effektene er at det skjuler og forskjønner det faktum at politisk handlekraft i internasjonale relasjoner i stort monn er et voldsøkonomisk anliggende.

Og at det kreves voldsvillige menn for å opprettholde denne. Til tross for sitt raffinement og sin beherskelse av livsstilsfeltet tilhører Bond, fra et maskulinitetsformsperspektiv, en mer tradisjonell og konservativ form for mannlighet.

Av Knut Kolnar