PER JON ODÉEN

per.odeen@bt.no

— Det skal være en aperitiff, en forsmak. Vi gir ikke alle svar, mitt fromme ønske er å stimulere folk til å undersøke videre og pleie sin egen kunstinteresse, sier Jostein Gripsrud. Håpet er at mange skal skjønne at de er mer opptatt av kunst enn de har vært klar over!

Bakgrunnen for programmene er forskningsprosjektet «Kulturell uorden» som Gripsrud ledet 1998 - 2001. Det tok utgangspunkt i at kunst tradisjonelt er blitt definert som en motsetning til popkultur, hverdagslig samfunnsliv og ikke-vestlige kulturer. Men store samfunnsendringer som utdanningseksplosjon, medierevolusjon og globalisering har endret oppfatningen av hva kunst er. Grensene er blitt utydelige. Eller har de kanskje alltid vært det - egentlig?

— Hensikten har vært å lage en underholdende lenestolreise mot større innsikt i kunst og samfunn, før og nå, sier Gripsrud.

— Går det an å spørre om hva du har funnet?

— Nei, fordi dette ikke bare handler om å legge frem fakta og trekke konklusjoner. Både prosjektet og tv-serien tar opp og omtaler de ulike områdene som kunsten beveger seg i. Men la meg gi noen stikkord: vi lever i en tid med mer musikk, bilder, sanseinntrykk og opplevelser, enn noen generasjon før oss. Bare tenk hvordan det norske samfunnet ville vært om vi slo av all musikk! For musikken ligger som et lydteppe i vår hverdag. Kunst og estetikk er med over alt: i fjernsynet, i reklamen, i politikken, i arkitekturen, i musikken, i våre hjem, i utveksling mellom de ulike kulturene. Kort sagt, det handler om kunst og samfunn, og det eneste jeg vil si nå er at kunsten er over alt og at vi knapt kunne være den foruten.

I seks program følger vi Gripsrud på jakt etter hva kunst er og betyr i vår tid.. Akkompagnert av finsk rock 'n' roll reiser han, i fascinerende bredformatbilder, til stedet som Voss, Venezia, London, Paris, Dakar, New York og Las Vegas for å treffe forskere og kunstnere som kan belyse emnet.

Kunst i Las Vegas

En av reportasjene er fra Las Vegas. I denne amerikanske byen som er kjent for sine kasinoer og store hoteller og spillehaller, er skillet mellom «høy» og «lav» kultur i ferd med å viskes ut. Prestisjetunge kunstgalleri har etablert seg i Las Vegas, noen gallerier har 3000 besøkende per dag. Mesteparten av dem som går der, har aldri vært i et kunstgalleri på sitt hjemsted. I Las Vegas står Luciano Pavarotti og synger opera, mens Tom Jones opptrer på nattklubben ved siden av, fullt hus hos begge. Las Vegas har 38 millioner besøkende hvert år, og kunst er blitt en viktig del av turismen, underholdningslivet og opplevelsene for de besøkende.

— Vi tar opp den gjensidige påvirkningen mellom popkultur og kunst, den folkelige og brede kulturen slår også inn i den såkalt seriøse kulturen på ulike måter.

Men kunst er også reklame, livsstil, estetikk, politikk og statussymboler. Og så er kunst grensesprengende, globaliseringen i kunsten er tydelig. Vi stiller spørsmål om hvor vestlig Vesten egentlig er. For over alt ser vi hvordan ulike kulturpåvirkninger blander seg med det som vi mener er spesifikt vestlig. For eksempel er det tydelig sammenheng mellom japansk kunst og plakatene til Toulouse-Lautrec, plakatkunstneren som blir oppfattet som det mest typisk franske verden har sett.

Politisk estetikk

— Hvordan er kunsten i politikken?

— Vi vet jo hvordan PR-byråer og reklamemakere produserer enkle slagord og bilder som skal være politiske budskap. Men vi ser jo mer og mer at politikerne bruker estetikk for å selge sitt budskap. Tony Blair i England er et eksempel på en moderne politiker som bruker estetiske virkemidler for å pakke inn og selge sitt budskap. Til og med i Norge har stortingspolitikere skaffet seg fargekonsulenter som skal passe på hvordan de kler seg og ter på seg skjermen.

— Hvordan griper kunsten inn i vår hverdag?

— Se hvor mye vi bruker penger på å gjøre det vakkert rundt oss. Vi pusser opp for milliarder i året, vi kjøper magasiner som skal hjelpe oss med innredningen og vi har sterke forestillinger om hva som er pent og hva vi liker.

Med seg har medieprofessoren prisbelønte profesjonelle fra det unge filmmiljøet i Vestlandets hovedstad. Regissøren GunnarHall Jensen har tidligere blitt berømmet for sine kortfilmer og vant det svenske filminstituttets store pris for beste dokumentar i fjor. Han kommer med helaftens kinofilm seinere i år.