Personer med diagnosen diabetes 1 er avhengige av tilførsel av insulin i form av sprøyter. Hvis de ikke får insulin, kan man dø innen ett eller to døgn.

— Norge har lenge ligget helt i verdenstoppen når det gjelder diabetes 1. Bare de siste tre årene har vi sett en økning, og stadig flere yngre barn får sykdommen, sier forsker Kjersti Skjold Rønningen til Bergens Tidende. Hun leder forskningsprosjektet Midia som skal kartlegge hvilke miljøfaktorer som kan utløse diabetes.

Ella har diabetes-genet

Ella er bare fem måneder, men er blitt plukket ut av hundre tusen testede babyer. Hun er i høyrisikogruppen fordi hun har et diabetes-gen.

— Vi tok en vevsprøve i like etter fødselen, bare for å bekrefte at hun ikke var i høyrisikogruppen. Derfor ble vi veldig overrasket over å finne ut at hun hadde genet, sier mamma Irene Omdal. Av hundre tusen som blir testet, er det bare ca. tre tusen som har diabetes-genet.

— Det er litt fortvilende for oss å vite at hun er spesielt utsatt, fordi vi vet at miljøfaktorer spiller en stor rolle. Vi vet bare ikke hvilke. Det er det forskningsprosjektet skal finne ut, sier pappa Lars Erik Johansen.

— Med en gang føltes det som en diagnose. Men Ella er ikke syk, bare mer utsatt, sier Omdal. Selv om de ikke vet om mat kan utløse sykdommen, vil hun passe ekstra godt på.

— Jeg er påpasselig med e-stoffer og sukker. Så lenge vi ikke vet, vil vi være forsiktige.

- Trygt å bli fulgt opp

Babyene i risikogruppen vil bli fulgt helt til de er femten år.

— Fordelen med denne undersøkelsen er at vi følger babyene over tid, og vet hva den enkelte har vært utsatt for før de blir syke, sier Rønningen. De mistenker at sykdommen har sammenheng med et magevirus som heter Enro-viruset.

— Man kan ha viruset uten noen sykdomstegn. Det er en av flere ting vi skal undersøke gjennom prosjektet, sier Rønningen.

— For oss er det en trygghet av vi blir fulgt opp så nøye. Hvis Ella skulle bli syk, vil vi oppdage det tidlig, og kan sette inn tiltak, sier faren.

Forhåpentligvis har forskerne flere svar allerede etter noen år.

- Vi må satse stort

Babyene rekrutteres gjennom helsestasjonene. Alle kommuner i Akershus, Hordaland og Nord-Trøndelag er nå informert om prosjektet, og nesten alle deltar i prosjektet.

-Vi må satse stort for å få gode resultater, sier Rønningen. I mellomtiden blir lille Ella grundig fulgt opp. Av barna i høyrisikogruppen er det syv prosent som utvikler sykdommen før de er femten år. Tjue prosent vil utvikle det senere i livet.

— Hun blir ikke syk. Vi skal passe på, smiler foreldrene mens Ella poserer for fotografen.

HØYRISIKO: Ella er bare fem måneder, men har fått vite at hun har diabetes-genet. Det plasserer henne i høyrisikogruppen i forskningsprosjektet Midia, som skal følge henne og tre tusen andre babyer til de er femten år.<p/>FOTO: HELGE SKODVIN