Myking Midtbø — som selv skryter uhemmet av nylig å ha drept en hjort - mener jegere ikke morer seg og synes det er spennende å drepe så mange dyr som mulig. Tvert imot er det med respekt for dyret de gjør dette, eller «i harmoni med naturen», som Myking Midtbø selv ytrer det. Er det virkelig respekt å frata en skapning dens fulle rett til å leve? Og er man «i harmoni med naturen» når man pumper en medskapning full av bly? Mulig du selv liker å tro på dette, Myking Midtbø, men ikke regn med at oppegående, fornuftige mennesker skal kjøpe slike motstridende argument.

Det samme gjelder argumentet om at jakt er nødvendig for å regulere dyrebestanden, altså for å holde den på et lavnivå. Realiteten er imidlertid at det er jegernes egne ønsker om hvilke og hvor mange dyr de kan jakte ned og drepe som er drivkraften. Dyreartenes størrelse reguleres naturlig i forhold til hverandre uavhengig av menneskelig innblanding - mange arter uten «kommersiell interesse» blir ikke jaktet på, uten at det oppstår krisetilstander i naturen av den grunn. Menneskers stadige innblanding og overgrep på naturen, for eksempel i form av grovhogst av skogområder og selvfølgelig jakt, ødelegger imidlertid naturens mulighet til balanse. Myking Midtbø meddeler forresten at det siste drapsofferet hans - en flott hjort - var meget vakker der den lå skutt til døde. Det faller seg naturlig å spørre; hvis han synes dyret var så vakkert, hvorfor lot ikke da Myking Midtbø det få leve? Eller synes han kanskje døde dyr er vakrere enn levende? Det gir uansett ikke Myking Midtbø noe etisk alibi at han synes noen dyr er vakre. Respekt for naturen og dyrelivet bør innbefatte mer enn som så; respekt for dyrs ønske om å leve i fred i sitt naturlige miljø og en erkjennelse av at ens egen spenningsopplevelse ikke overgår dyrets rett til liv. Som en bekjent så riktig påpekte det; «Å kalle jakt en naturopplevelse, blir som å kalle en krigsoperasjon i et fremmed land for en kulturopplevelse.»

JAN MAGNUS WEIBERG-AURDAL

NOAH - FOR DYRS RETTIGHETER, BERGEN