I en kommentar til dette sier leder i Norsk Lærerlag, Helga Hjetland, at "de fleste som går ut av videregående skole, kan mer enn da jeg gikk ut av gymnas i 1968." Kan så være ... Er litt usikker på om dette sier mer om Hjetland selv – enn den videregående skolen. Fokus for opplæring i videregående skole er ganske annerledes nå enn før. Jeg har selv store barn som nettopp har vært gjennom dette systemet. Det gjøres mye fornuftig i Reform 94. Men selv om pensum på mange måter er blitt mer krevende, og prosjektarbeid som arbeidsform vektlegges mye mer, stiller jeg meg likevel undrende til mange av de elevene som uteksamineres, og om den ballasten de har fått med seg, er den mest fornuftige. Jeg er selv øvingslærer i grunnskolen – på 14. året. Jeg har mange ganger vært forskrekket over hvor mye elementær formalkunnskap unge mennesker tilsynelatende går glipp av. Bl.a. i videregående skole. Majoriteten av dagens lærerstudenter er unge, gjerne 19–20 år. De søker seg direkte inn på lærerskolen fra videregående skole. Da er det forstemmende at jeg som øvingslærer, ofte må kurse unge lærerstudenter i enkel formalkunnskap som kommaregler, rettskrivning, skriftforming, divisjon, brøk, omgjøring, samtidskunnskap, historie ... osv. Jeg har mange eksempler på studenter som blottlegger store huller i sin viten. De er gjerne spesialister på enkelte emner/områder, men i andre sammenhenger er de grønne. Som den lærerstudenten som spurte elevene i 6. klasse etter land i Sør-Amerika, og som selv ikke ante at Brasil, Argentina, Peru og Uruguay hører hjemme på det kontinentet. Eller han som skulle lære klassen å dividere, men som ikke ante hvordan man gikk frem. Til slutt måtte elevene i 5. klasse vise ham hvordan slikt gjøres. Eller han som skulle undervise i etnisk musikk, og som presenterte "The Beatles", for de kunne han så mye om. Jeg har også hatt studenter som ikke har kunnet analysere, som ikke aner hvor mange kilometer det er i en mil, studenter som ikke kan prosentregning osv. Undervisningen på videregående skole og i grunnskolen rommer mer refleksjon enn tidligere. Informasjonsflommen er stor. Men midt oppi alt dette er det mye formalkunnskap som glipper. Elementære emner som tidligere ble grundig behandlet, blir nå gått over med en harelabb. En herværende rektor som lenge har kurset andre lærere i prosjektarbeid i grunnskolen, sier:"Når elevene er ute en dag, går natursti, utforsker naturen e.l., kan læreren etterpå sette seg ned og krysse av i læreboken alt som er blitt gjort denne dagen." Det er greit nok, men hvilken garanti har en for at alle barna i klassen har fått gjort det som stod på programmet? Og er det slik at om man har vært innom et emne, så har også barna lært alt man bør og skal om dette? Jeg forstår meget godt at en tredel av befolkningen tror at elevene lærer mindre på skolen i dag enn de gjorde for 30 år siden. Når det gjelder formalkunnskapen er jeg overbevist om at barna lærer mindre! For noe har man måttet ofre på prosjektarbeidets alter. En slik arbeidsform er tidkrevende. Da ovennevnte rektor fikk spørsmål om hvordan elevene skulle tilegne seg f.eks. formalkunnskapene i matematikk, svarte hun: "Da tar vi bare en intensiv matematikkuke i slutten av skoleåret. Så er det på plass!" Som om matematikk ikke var et modningsfag ... Og det er et tankekors at mange lærere søker til gamle, ikke godkjente læreverk, for å finne "drilloppgaver" som går på formaltrening i ulike fag. I de nye lærebøkene fins det nemlig forsvinnende lite av den slags. Pendelen fikk på 90-tallet et kraftig utslag til prosjektarbeidets fordel. Nå tror jeg det er på tide med en justering, slik at formalkunnskapen og allmennkunnskapen vektlegges mer. Av John Steffensen, Flaktveit