I virkeligheten har disse foreteelsene ingenting med religionen islam å gjøre. Etter profeten Mohammeds død i 632 e. Kr. forsatte «de troendes ledere» bevisst profetens ekspansjonspolitikk. Resultatet ble at kalifen i Damaskus omkring år 750 e. Kr. styrte et av de største rikene verden noen gang har sett. Det strakte seg fra Spanias kyster i vest til Kinas grenser i øst og ble holdt sammen av islam som religion og sosialt system. En mangfoldighet av folkeslag fra disse enorme landområdene med ulike tradisjoner og ulik kulturell bakgrunn kom inn under islamsk sfære.

Omskjæring av piker/kvinner er en afrikansk sedvane som er vanlig blant afrikanske muslimer. Skikken bredte seg nordover til Egypt, men er totalt ukjent i de fleste andre islamske land. Den har ingen bakgrunn i islamsk religion.

Koranen sier at troende kvinner og menn ikke skal vise seg offentlig uten å være anstendig antrukket. Kvinner skal trekke tørkle over sitt bryst og ikke vise mer av sin skjønnhet enn det som er «åpenbart». Koranen sier ingenting om at kvinner skal bære masker/slør eller dekke seg til fra topp til tå. Skikken kan være adoptert tidlig i erobringstiden fra Persia eller Bysants, hvor slik praksis er vanlig.

Under tittelen «Les Koranen!» tar Shilan Shorsh i sitt innlegg i BT 25. februar helt avstand fra Haci Akmans teori om at æresdrap har sin bakgrunn i en 4000 år gammel kurdisk tradisjon. Shorsh bebreider islam og går så langs som å uttale at kurderen som drepte sin datter i Sverige «gjorde det fordi han hadde lært det fra muslimene».

Shorsh mener å finne belegg i Koranen for islams kvinneundertrykking og sier at en mann kan sette ut falske rykter om sin hustru uten at han trenger å bevitne forholdet. Det er nok at han sverger fire ganger ved Allah at han forteller sannheten.

En får håpe at dette er Shorsh private tolkning og ikke en generell oppfatning blant kurdiske menn!

Faktum er at Koranen slår like hardt ned på menn som på kvinner i forhold til utroskap i ekteskapet eller forbudt seksuell aktivitet. Sura 24 vers 7 og 8, som Shorsh sikter til lyder slik: «I tilfeller hvor menn beskylder sine hustruer for utroskap, men ikke kan føre vitner, er det nok at han sverger ved Allah fire ganger og en femte gang at Allahs vrede må ramme ham dersom han ikke sier sannheten.»

Men Shorsh unnlater å sitere versene 9-11, som følger fortløpende: «Kvinnen skal ikke straffes dersom hun selv kan sverge ved Allah fire ganger at han har løyet og en femte gang at Allahs vrede må ramme henne dersom han har fortalt sannheten.» Verset avsluttes med forsikringer lom Allahs nåde, medlidenhet og visdom.

En må gjerne følge Shors oppfordring om å lese Koranen! Resultatet kan imidlertid bli at en oppdager at det ikke er religionen det er noe i veien med, heller dårlige utøvere!

ASTRI BORGE, BERGEN