Ikke for gammel for stadig mer ungdomsfikserte arbeidsgivere, men samtidig gammel nok til å ha verdifull erfaring. Høy utdannelse fra inn— og utland, språkmektig, lang ledererfaring, gode referanser, og 15 års bransjeerfaring fra den bransjen han nå søker jobb i.

Først: Personlighetstest. Resultat: «Utmerkete lederegenskaper, nettopp en slik profil som vår bedrift er på utkikk etter.» Deretter: Samtale. Går greit, han får tilbakemelding på at han svarer godt for seg, intervjueren nikker og smiler underveis, kommenterer at hans bakgrunn passer jo svært godt for den utlyste jobben.

Så kommer det han har gruet seg for: «Det står ingenting om sivilstand på CV'en din?» Nei, tenker han, hva har det med min kompetanse å gjøre? Men han svarer hyggelig og høflig på det han blir spurt om. Da forandrer hele atmosfæren i lokalet seg. «Jaså? To barn? En hos dagmamma og en i småskolen? Og din kone, hva jobber hun med? Jaså, sykepleier? Ja, da blir det vel en del vakter og sånt på henne, da faller vel mye ansvar på deg hjemme?» Jo da, men han har jo hatt lederjobber i mange år, han stortrives med det, har vært vant til å jobbe om kveldene når ungene har lagt seg, være tilgjengelig på telefon, og han har da et nettverk som kan trø til når det trengs. Men nei, det hjelper ikke. «Hvordan kan du i det hele tatt vurdere å søke en sånn jobb når du har små barn og en travel kone??»

Dette har han hørt før. Han har vært på flere intervjuer i det siste, og det samme går igjen. Noen sier det rett ut: «Vi er ikke interessert i ansatte med små barn.» Eller: «Vi er så lei av fedre som stadig må være hjemme med syke barn.» For noen år siden, før han fikk barn, lød det: «Kan du garantere at du ikke har tenkt å få barn med det første?» Eller: «Vi er kun interessert i å ansette folk som kan love at de ikke skal ha pappapermisjon de første fem årene.»

Og i dag lå avslaget i postkassen. Igjen.

En utopisk historie? Kunne aldri ha hendt? Bytt ut denne mannen med en kvinne, og dere har min historie. Og den er ikke fra forrige århundre, men fra forrige måned, forrige uke, i går.

Av arbeidsledig småbarnsmamma med masse utdannelse, erfaring og energi, og fortsatt en god porsjon optimisme