KRISTER HOAAS OVE ARNE OLDERKJÆR

Da Ølen skiftet fylke til Rogaland ble 3338 hordalendinger til rogalendinger. Det får ta skylden for at folketallet i Hordaland sank i fjor med 60 personer til 441.646. Over halvparten av dem bor i Bergen. Flyttingen av Ølen sørget samtidig for at Rogaland var det fylket som fikk størst vekst i folketallet i 2002. En pluss på totalt 6100 innbyggere løftet folketallet i Rogaland til 385.039.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge opplevde den største befolkningsveksten på 30 år. 27.900 nye innbyggere her til lands ga en totalbefolkning ved årsskiftet på 4,552 millioner. Innvandring var en vesentlig årsak til veksten. For Norge opplever i likhet med mange andre vestlige land, at fødselstallene synker.

Striler og utlendinger

Innvandring er også en vesentlig bidragsyter til den bergenske befolkningsveksten. I fjor bidro innvandrere nesten like mye til Bergens befolkningsvekst som fødselsoverskuddet. Totalt steg folketallet i Bergen med 2159. Av disse var det et nettooverskudd på 911 innvandrere.

Men bergenserne skal ikke frykte for artens fremtid. Man må ikke være født på en tinntallerken i Marken for å kunne titulere seg som bergenser. I hvert fall ikke hvis vi konsulterer historien. Sikkert er det at uten innvandring av både striler og utlendinger hadde Bergen ganske enkelt ikke vært den byen den er.

— Bergen hadde i hvert fall ikke vært Bergen uten innvandrere, slår professor eremitus ved Historisk Institutt, Knut Helle, fast. Få kjenner Bergens historie bedre enn ham.

— Helt siden middelalderen har Bergens vekst som by og som handelssentrum vært avhengig av innvandring. Det gjelder tilstrømningen fra distriktene på Vestlandet og det gjelder oppbyggingen av det bergenske borgerskapet.

Mange har stamfedre som innvandret til Bergen fra særlig Nord-Tyskland, Danmark og Skottland. For å se at nettopp borgerskapet i Bergen i stor grad har utenlandske aner, er det ikke behov for noen nitid slektsgransking.

— Det er bare å slå opp i telefonkatalogen, så finner du igjen navnene, sier Knut Helle.

Færre foreldre

I de senere årene har aldersgruppen 40 - 69 år, med andre ord den eldste yrkesaktive gruppen, vokst mest i Norge, og den utviklingen vil fortsette. For dem som går ut av gruppen tilhører de små fødselskullene fra 1930-tallet, mens årgangene som trer inn i denne gruppen tilhører de store fødselskullene fra 1960-tallet. I tillegg har det vært en stor innvandring i aldersgruppen 40 - 70 år.

Gruppen av barn i skolealder (6 - 19 år) vokser, mens gruppen 20 - 29 år minsker med 12.700. Det skyldes små kull på 1970-tallet. Utviklingen gjør at antallet potensielle foreldre synker år for år. Det vil trolig medføre færre fødsler i årene som kommer.