Det kan jeg godt forstå. Denne organisasjonen av norske fariseere har jo slitt i motvind i mange år.

Tollerne og synderne har bare sklidd vekk mellom hendene på dem og organisasjonen har tapt skanse etter skanse. De har mistet jødene, de har mistet samene, de har mistet taterne, de har mistet løsgjengerne og kanskje mest drepende av alt: de har mistet de enslige mødrene. Hvem skal de nå se ned på?

Riktignok er de narkomane og de homofile fremdeles blant oss, men som den fremsynte mannen han er skjønner Hallaråker at også disse skansene snart er tapt.

I denne vanskelige situasjonen kommer muslimenes inntog i det norske samfunnet som manna fra himmelen. Like truende som taterne, like syndige som samene, like hedenske som de svarteste innfødte. Med en slik gruppe i tollerens rolle må det jo bli en oppbyggelse rundt kaffekoppene som en må tilbake til trettitallet for å finne maken til.

Det sies at enhver er salig i sin tro, men ingen er saligere enn en fariseer som har funnet en ny gruppe å stigmatisere.

HALVARD SIVERTSEN