Jeg reagerer med vantro og fortvilelse på dette forslaget. Siden jeg som liten gutt, i år etter år, ble brukt som et leketøy av flere av byens pedofile og like frem til i dag, har jeg slitt med et elendig selvbilde og en konstant smerte. I tillegg kom skammen og redselen for at mor og far skulle få vite noe. Det er mer enn et barn kan tåle og et katastrofalt utgangspunkt til voksenlivet. En organisasjon for ofre i USA har valgt å kalle seg «De overlevendes nettverk». Det er nemlig ingen selvfølge at du overlever slike erfaringer, og vi som har overlevd møter liten forståelse i det offentlige hjelpeapparatet. Da jeg etter mange år våget å ta dette opp kom det som et sjokk på meg at mange fagfolk i helsevesenet ikke takler å snakke om disse tingene. Dette slo meg helt ut og det daglige livet med jobb og familie ble om mulig enda vanskeligere å mestre. Redningen for meg ble Støttesenteret. I en alder av 47 har jeg endelig møtt respekt og forståelse. Her er det ingen mistenkeliggjøring eller fordommer. Jeg har brukt senteret i ett år og gjennom samtaler, foredrag og sosiale sammenkomster kommet et langt skritt på veien mot et bedre liv. Kompetansen til de ansatte og veldig god hjelp fra legen min har gjort det mulig. Men det er fremdeles langt frem og jeg klarer ikke å gå den veien uten senteret. Det er nemlig det eneste tilbudet.

Jeg oppfordrer alle med makt og innflytelse, politikere, journalister og ikke minst fagfolk til å oppsøke senteret vårt. Dere har alle noe å lære der.

EN TAKKNEMLIG BRUKER