For oss som er hjemme med barn mellom 1 og 3 år, så betyr 8000 kroner i året mye. Når pengene blir tatt fra oss for å betale andre foreldres barnehageregning, synes det urettferdig. Foreldre som ønsker barnehageplass til sitt barn under 3 år, men som ikke får det pga. mangelen på barnehageplasser nettopp i aldersgruppen 1— 3 år, må likevel være med å subsidiere barnehageplasser til andre. I tillegg har mange distriktskommuner fra før billige barnehageplasser. Hvorfor skal foreldre i distriktene subsidiere de høyere barnehageprisene i byene? Ikke la barnetrygden til barn under tre år være med å finansiere en ordning som bare et utvalg av småbarnsforeldre vil nyte godt av økonomisk.

Er så denne reformen om maksimumspriser riktig prioritering? Burde det ikke nå vært skolen sin tur til å få et økonomisk løft? Hvorfor er det ingen stortingspolitiker som tør å ta til orde for den eneste reformen i skolen som virkelig hadde betydd noe etter min mening, nemlig å redusere elevtallet i klassene? Slike reformer ville kommet ungene til gode; ikke bare foreldrenes lommebok.

KJERSTI TOPPE, MORVIK