Sist Bondevik kom til makten, opprettet han en verdikommisjon som blant annet skulle se på velferdssamfunnet. I dag er det blitt enda flere som holder på å miste troen på at velferdssamfunnet er bygget for alle.

Jeg trodde og håpet på, den dagen for snart tre år siden da jeg selv havnet på attføring, at så var det muligheter til omskolering dekket av Velferds-Norge. Til en viss grad var det midler til ny utdannelse og til et minstekrav for å klare seg selv økonomisk.

Dere politikere prøver hele tiden å fremstille Velferds-Norge med en god profil, men mange av brukerne opplever at det er langt mellom profilering og service.

Hadde trodd at dere politikere kjente bedre til Maslows behovspyramide, der fundamentet er de fysiologiske behov: mat, drikke, søvn og sex, så kommer trygghetsbehov: sikkerhet, beskyttelse og orden, så kommer sosiale behov: tilhørighet, kontakt med andre folk, statusbehov: anseelse, prestisje og luksus, og til slutt kommer behov for selvrealisering: egenutvikling.

Hvis de forskjellige samfunnslag skal gjøre en situasjonsanalyse av hvor de befinner seg i behovspyramiden, så er det dessverre grupper som ikke oppnår første behov en gang. Staten Norge med utrolig mange penger på bok, skulle ikke hatt sånne problemer.

Fra 1. januar 2002 har Stortinget vedtatt nye regler for utbetaling og beregning av attføringsytelser, dette har allerede ført til mange nye sosialklienter. Det vil gå mange måneder før mange av de over 3000 attføringsmottakerne vil komme tilbake i en tilfredsstillende økonomisk situasjon.

For at jeg fortsatt skal ha tro på fremtiden, Kjell M. Bondevik, er det ikke godt nok bare å bli tatt med i forbønnen. Det må handling til for å skape et bedre samfunn, så alle samfunnslag får muligheten til å komme seg oppover behovspyramiden.

Hilsen en pasient i Velferds-Norge.

Av Atle Monclair