RAGNHILD DAAE GJERTSEN

— Sohraaaab!!!

Sohrab Darisiro slipper det han har i hendene og løper for å hjelpe Ingrid Vaula Rasmussen. Inne i et avlangt rom på Bergen Internasjonale Kultursenter (BIKS) flyter det av stoffrester, sakser og målebånd, nål og tråd. Fire symaskiner og fem pratesyke jenter er i full gang. En gutt forsøker å holde oversikten. Ut fra prøverommet kommer Ingrid, iført en sid, stripet kjole. Mors gamle, grønne gardin har fått nytt liv.

— Den var ikke sånn forrige gang jeg prøvde den, påstår Ingrid.

Skjørt, kjole, topper og bluser vises mer eller mindre velvillig frem. Det er andre gang det blir arrangert design- og sømkurs for ungdom på BIKS. Kursleder er skoleelev Sohrab Darisiro.

— Hvordan jeg lærte å sy? Av min mor. Jeg tegnet klær i formingen på ungdomsskolen, og så ville jeg prøve å sy dem selv, forteller han.

De siste to årene har han laget sine egne klær og vist dem på moteshow.

— Og så var det noen fra BIKS som lurte på om jeg hadde lyst til å være med å holde sykurs.

Slik ble det.

Ikke bestemor

Fem jenter er med Sohrab i denne runden. Fem tiendeklassinger som ikke ser ut til å være særlig bundet av et tradisjonelt lærer-elev-forhold. Her er det ingen som rekker opp hånden eller venter på tur. Dermed blir det travelt for 18-åringen, men han påstår at han har det veldig gøy.

— Jeg koser meg like mye som elevene, sier han, mens han klipper ut ermet til en Ellisif Djordjevics jakke.

Jentene på kurset syr klær de har tegnet selv eller retter opp mammas gamle kåpe. Dessuten kan de strikke og hekle. Men det er ikke kjerringarbeid de driver med.

— Vi sier designkurs, er jentene enige om.

— Søm er liksom litt bestemor, kommer det fra Ellisif, som tar på seg sin skrøpeligste stemme:

— Eg skal på syklubb...

De andre fniser. Det heter design, og jentene kunne godt tenke seg å jobbe som designere, eventuelt som modeller.

— Hvis jeg slapp å slanke meg og spise piller og sånn, sier Ingrid.

Uten mønster

Oppskrifter og bøker om søm er ikke en del av kurset. Sohrab syr aldri etter mønser. Han har opparbeidet seg ferdigheter gjennom prøving - og feiling.

— Det går ikke an å lese seg til det praktiske. Jeg lærer ved å prøve, så det gjelder å ha billig stoff, forteller han.

— Og mye av det.

De kjente designerne gjør det visst på samme måte.

— Christian Dior skulket skolen og sånn, forteller Eleni Boga.

— Men du må ha talent for å lykkes, understreker Ellisif.

Altmuligmannen

Telefonen til Sohrab ringer og det blir dødsens stille. Jentene følger nøye med.

— Det hørtes ut som om du sa Bush, sier en av jentene sjokkert når Sohrab legger på.

Men Sohrab har bare sagt «hallo» på kurdisk. Bush og Saddam er ikke tema her. Her er det moter, såpeserier, lekser og norsk rettskriving som er tema.

— Heter det en eller et drops? er det noen som lurer på.

Sohrab gjør det han kan for å hjelpe jentene. Han påstår at han har det kjekt, men kan bli litt oppgitt over sine elever.

— Jeg kan jo vise dem hvordan de trer en symaskin tre ganger uten at de husker det, sukker han, og henvender seg til Eleni:

— Lag det løsere!

— Hva, rundt og rundt?

— Ja, men ikke stram for mye.

Kjerringarbeidet sy-fast-knapp-på-kåpe krever sin mann.

FIN I GRØNN GARDIN: Ingrid Vaula Rasmussen lager kjoler av mors gamle gardiner. Sammen med Ellisif Djordjevic (f.v), Gerd Haga Bringeland, Marlene Rustad Berntsen, Sohrab Darisiro og Eleni Boga bruker hun gjerne fritiden ved symaskinen.<p/>FOTO: VEGAR VALDE