Av stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm

Denne vurderingen bygger på forestillingen om at IT Fornebu primært er et eiendomsprosjekt.

IT Fornebu er imidlertid først og fremst et næringspolitisk prosjekt som hentet sitt utgangspunkt i et behov det har vært enighet om gjennom mange år: Nødvendigheten av å skape ny kunnskapsbasert næringsvirksomhet i Norge. Selve konseptet bygger på erfaringer fra mange land — robuste kompetansemiljøer skapt i et samspill mellom forskning, utdanning og næringsvirksomhet er blitt en viktig drivkraft i utviklingen av ny kunnskapsindustri. Oulo i Finland er et nærliggende eksempel på et vellykket kunnskapssenter som har gitt inspirasjon til IT Fornebu.

Dersom IT Fornebu var kommet i gang med sin visjon tidligere, kunne Norge allerede i dag hatt et fundament av kunnskapsbedrifter utviklet i et kommersielt preget samspill mellom akademia og næringsliv. Intet økonomisk tilbakeslag ville kunne fjerne den kompetanse og erfaring som skapes gjennom denne type forretningsutvikling. De siste årenes økonomiske tilbakeslag og nedbygging av den etablerte industrien har økt betydningen av at visjonen bak IT Fornebu lykkes.

Selvsagt har det aldri vært meningen at visjonen bak IT Fornebu skal realiseres på Fornebu alene. Under hver eneste stortingsbehandling ble det slått fast at visjonen skal realiseres i et samspill med kunnskapssentra andre steder i landet. Det er i dag opprettet forskningsparker i tilknytning til alle universitetene og en rekke høyskoler rundt om i landet. Disse bør ikke bli stående som isolerte initiativ, men knyttes sammen i et nettverk med sikte på å skape kritisk masse og større faglig tyngde. Mislykkes IT Fornebu, vil det garantert også skade alle andre tilsvarende initiativ rundt om i landet.

IT Fornebu er således intet mål i seg selv, men et av mange nødvendige virkemidler som må gjennomføres skal Norge lykkes i å bygge opp en kunnskapsindustri av betydning. Jeg synes også det er viktig å få frem at selv om utviklingen er gått langsommere enn ventet, er det faktisk skjedd en god del siden Stortingets vedtak våren 2000. For det første er landets fremste forskningsmiljø innen IKT - Simula Research Laboraty - etablert på Fornebu. For det andre er Telenors nye hovedkontor på plass. Dette var selve den grunnleggende forutsetning for ideen om et kunnskapssenter. For det tredje er Stortingets forutsetning om en inkubator iverksatt. Endelig er det viktig å ta med at IT Fornebu-visjonen har et 15 års perspektiv. Det er grunn til å merke seg at samtlige investorer har vært med siden starten for fem år siden. Det vitner om langsiktighet og engasjement.

Mitt hovedpoeng er således: Skal Norge lykkes i sine ambisjoner om å bygge opp en kunnskapsbasert industri, må den grunnleggende tenkning bak IT Fornebu-visjonen legges til grunn. Hver gang næringsminister Ansgar Gabrielsen harselerer over IT Fornebu, bidrar han til å undergrave det som burde være hans fremste oppgave: Nemlig å legge til rette for innovasjon og nyskapning i Norge. Regjeringens passive næringspolitikk bør erstattes av en aktiv og målrettet politikk der kunnskapsproduksjon, kunnskapsoverføring mellom universiteter og næringsliv og etablering av attraktive innovasjonsmiljøer bli oppmuntret.