Bergensklinikkene gjennomførte i fjor det første store behandlingsopplegget for spilleavhengige i Bergen. 40 personer deltok. Responsen i ettertid vitner om at det er behov for flere grupper.

— Det er folk fra alle samfunnslag som rammes av spilleavhengighet. Det er likevel flest menn som ringer oss, sier psykolog Randi Skjerve ved Bergensklinikkene.

Hun håper at man neste år kan starte en ny behandlingsgruppe.

— Behovet er i alle fall stort, sier Skjerve.

Ingen tørr spå hvor stort omfanget av spilleavhengighet er, men at det er betydelig er det ingen tvil om. For tre uker siden åpnet en nasjonal hjelpetelefon for spilleavhengige. Pågangen har vært langt større enn ventet.

— De første fjorten dagene registrerte vi mellom 700 og 800 henvendelser, opplyser sykepleieren som betjener telefonen. Hun ønsker å være anonym, akkurat slik de som ringer inn får være.

— Mange som ringer oss lider av skyldfølelse og skammer seg over at de ikke kan gå forbi en automat uten å spille, sier sykepleieren.

Innringerne til Hjelpelinjen er i alle aldre, helt ned i 11 år. Folk fra Hordaland er ved siden av Oslo og Akershus de som ringer mest, og det er en overvekt av menn som ringer.

— Terskelen er nok mye høyere for kvinner til å ringe inn og fortelle om sine problemer, sier sykepleieren.

De som betjener den døgnåpne hjelpetelefonen prøver å gi folk råd og tips om steder hvor de kan få hjelp.

— Det er helt klart at behovet for å få etablert behandlingssteder er svært stort, sier sykepleieren.

STORT BEHOV: Psykolog Randi Skjerve ved Bergensklinikkene håper at man kan få til en ny behandlingsgruppe for spilleavhengige neste år. - Behovet er stort, sier hun. <p/>ARKIVFOTO: TOR HØVIK