Regjeringen går en usikker høst i møte. Det er så vel regjeringsmedlemmer som stortingspolitikere fra de fleste partier enige om. Hvorfor er det så en usikker politisk høst landet går inn i?

En rekke faktorer peker i den usikre retningen:

  • Regjeringen er og forblir en mindretallsregjering som er avhengig av støtte på Stortinget for å få flertall for statsbudsjettet.
  • Fremskrittspartiet har bygd opp en kraftig selvtillit som øker sjansene for at de kan komme til å si nei takk til et nytt budsjettforlik.
  • Regjeringens statsbudsjett er tilpasset et KrF i krise og vil derfor være KrF-vennlig i sin utforming. Det øker ikke muligheten for et nytt forlik med Frp.
  • H/KrF/V-regjeringen kom til makten for å gi landet en grunnleggende annen politisk retning enn det Ap og Jens Stoltenberg sto for. I den forstand har regjeringen så langt levert varene, som for eksempel skattelettelser. Det er umulig å se for seg et forlik med Ap, hvis man tar politisk ulikhet på alvor.

Umulig politisk samarbeid

For å ta det siste først: Allerede nå stiller enkelte Jens Stoltenberg overfor følgende ultimatum: Enten må han inngå et budsjettforlik med regjeringen eller han må være klar til å ta over regjeringsmakten. Det er fristende å kommentere som Piet Hein; da har de faktisk forstått begge deler like dårlig

Det er ett ord som dekker hvorfor det ikke kan bli et budsjettforlik mellom regjeringspartiene — med Høyre i spissen - og Ap: Politikk. De interesserte kan i og for seg finne frem kommentarene fra Jens Stoltenberg til fjorårets drøftelser om budsjettforlik. Da sa han at det er uaktuelt for Ap å støtte et budsjett hvis ikke regjeringen gir politiske innrømmelser, det vil si at regjeringen må legge om politikken i Aps retning. Det samme vil han gjenta i år og han vil komme til å gjenta at det ikke er Aps ansvar å redde en regjering som ble etablert med Frps hjelp og som er holdt i live av Frps vedvarende støtte. Sett fra regjeringspartienes ståsted er et forlik med Ap like umulig.

Sem-erklæringens løfter

Økonomiske realiteter kan tvinge regjeringen til å bryte noen løfter avgitt i regjeringsplattformen - Sem-erklæringen. Men om viktige Sem-løfter blir brutt på grunn av et samarbeid med Ap, ja, da vil trepartiregjeringen for alltid gå inn i historien som et kabinett satt sammen utelukkende for posisjonenes egen skyld. Det er selvfølgelig ikke bare uaktuelt for de to partilederne, Jan Petersen og Lars Sponheim, men også for statsminister Kjell Magne Bondevik.

Ett av resultatene fra kommunevalget er at partier som Ap, H, KrF og V har et intenst behov for å være tydelige overfor velgerne frem mot stortingsvalget i 2005. Et budsjettforlik mellom disse vil rydde unna all tydelighet for lang tid fremover. Altså; skal innholdet i politikken tas på alvor, har regjeringen bare ett parti å støtte seg på hvis de skal overleve høsten og skaffe et flertall for sitt statsbudsjett. Det er Fremskrittspartiet.

Konsekvent misfornøyd Frp

Det er selvfølgelig en utfordring av dimensjoner. Så sent som i går foreslo stortingsrepresentant Per Sandberg at asylsøkere bør utstyres med elektroniske og søkbare databrikker. Det er lett å forstå at partier som fronter menneskerettigheter og sosialliberale verdier ikke ser på Sandberg og hans like som drømmepartnere i det politiske liv.

Videre har Carl I. Hagen, Siv Jensen og andre ledende Frp-politikere de siste årene og månedene bygd opp en motvilje i partiorganisasjonen mot å samarbeide med regjeringen. Frp er konsekvent misfornøyd, er konsekvent provosert og er konsekvent oppgitt og lei seg over hva Bondevik og hans statsråder står for, særlig i den økonomiske politikken. Hvis Frp også skal være konsekvente i det å ta konsekvensen av sin egen konsekvente misnøye - ja, da kan partiet snart ikke ha noe annet valg enn å si et høyt og rungende nei takk til budsjettforlik i høst. Slik Carl I. Hagen i sommer og høst har ordlagt seg, vil det være en større overraskelse om det blir et forlik enn om det ikke blir det.

Budsjett med KrF-stempel

Det er sagt at høstens statsbudsjett er spesialtilpasset KrF og statsministerens eget parti. KrF gikk på en real valgsmell og de sliter, både med velgerne og egne tillitsvalgte. Mange av de sistnevnte ønsker seg ut av det som kalles en høyredominert regjering. Et KrF-vennlig budsjett betyr ikke at Sem-erklæringen forlates, men at den utsettes på noen punkter. Det lover heller ikke godt i forhold til Frp.

Det ser med andre ord ikke lyst ut for regjeringens statsbudsjett i høst, men samtidig: Hva er alternativet?

At Ap etablerer en ny mindretallsregjering?

Er det noe Jens Stoltenberg ikke har det minste lyst på i høst, så er det motvillig å innta regjeringskontorene med en ny regjering som er dømt til å lide en sammenhengende rekke av nederlag i Stortinget frem mot valget i 2005. Det er mer enn utenkelig at så vil skje. Samtidig fremstår enhver konstellasjon hvor Frp inngår som en ren og skjær umulighet. Så det mest sannsynlige er likevel at statsministeren heter Kjell Magne Bondevik helt frem til 2005, men kriseprat - det blir det masse av i høst.