Han spådde hydrogen som drivstoff en mørk fremtid med sine antakelser om at hydrogen, i likhet med tidligere forsøk på å introdusere alternative drivstoffer som metanol og naturgass, etter å ha blitt ofret en viss interesse innledningsvis, etter hvert vil bli glemt. Han følger riktignok etter hvert opp med å si at han tror interessen vil tilta igjen etter en stund, men denne leserens helhetsinntrykk er at han i all hovedsak allikevel dømmer hydrogenet og dets muligheter nord og ned.

For tiden arbeider jeg med min diplomoppgave om blandinger av hydrogen og naturgass til forbrenningsformål ved Institutt for energi— og prosessteknikk ved NTNU i Trondheim og kan om noen måneder titulere meg sivilingeniør. Slik sett er jeg Holden akademisk underlegen, men jeg tillater meg likevel å ta til motmæle på vegne av oss som til daglig beskjeftiger oss med hydrogen og som faktisk har troen på denne teknologien.

Holden sier blant annet at en av grunnene til at naturgass aldri slo an var at dieselteknologien etter hvert ble så mye bedre at fordelene ved naturgass etter hvert ble utliknet. Dette er feil. For det første finnes det betydelige antall naturgassdrevne kjøretøyer iblant annet New Zealand og Italia og for det andre er dieselmotorer langt ifra miljøvennlige da de, i forhold til naturgass- og bensinmotorer, slipper ut store mengder NOx og sotpartikler.

Holden avslutter med å si at det ikke holder med miljøaspekter som motivasjon, at det i tillegg må ligge en energipolitikk bak. Dette er jeg slett ikke uenig i. En av grunnene til at Ford trakk seg ut av Think-prosjektet skal ha vært at det i California - som skulle være det største markedet for disse bilene - ble gjort endringer i miljøbestemmelsene slik at Ford ikke lenger så det lønnsomt. Når det gjelder hydrogen, så forskes det flere steder både i Europa og i USA på hydrogen som drivstoff og det finnes pr. i dag en håndfull demoprosjekter både på hydrogen brukt i brenselceller og i forbrenningsmotorer i kombinasjon med naturgass. I California har det lenge blitt drevet forskning på dette området, og i motsetning til de føringer som er lagt på nasjonalt nivå i USA, har California definert noen av verdens strengeste krav når det gjelder fremtidige utslippsnivåer - krav som er så strenge at konvensjonell bensin- og dieselteknologi vil få problemer med å møte dem. For Europa har EU har satt som mål at 5 prosent av alle kjøretøyer innen 2020 skal gå på hydrogen.

Jeg ønsker ikke - som Holden sier - «å underkommunisere svakhetene» eller «love mer enn det faktisk er grunnlag for», men jeg føler meg forpliktet til å formidle et annet syn. Dette fordi jeg tror Ola nordmann litt for lett aksepterer argumentasjoner som Holdens motivert av at vi er et miljøvennlig land allerede og derfor ikke behøver strebe etter å gjøre ting annerledes. Vi er som nasjon langt fra miljøvennlige, vi er bare i den lykksalige situasjon at vi er veldig rike når det gjelder naturlige energiressurser.

Eyvind T. Fredriksen, siv.ing.-student, NTNU