Energiformen har ren vanndamp som biprodukt, og omtales med solid spalteplass i dagspressen, som verdens redning med h.t. forurensningsfri energi. Godt støttet av olje— og energiminister Einar Steensnæs samt miljøbevegelsen Bellona. Skal vi ukritisk juble, eller bør vi reservere oss litt?

At vanndamp ikke direkte forurenser er velkjent, men hva med de andre konsekvensene? Det er nettopp biproduktet vanndamp jeg vil settes søkelyset på. For øvrig er det vel litt naivt å tro at fremstillingen av hydrogen vil bli helt forurensningsfri, spesielt hvis markedet etterspør hydrogen i større grad enn fornybar og forurensningsfri kraft kan produsere den. Dersom hydrogen og brenselceller blir en utbredt energimetode til fremdrift av biler og andre energibehov, vil store, latente energimengder i form av vanndamp, tilføres atmosfæren. Luftmassenes instabilitet vil kunne øke dramatisk grunnet frigjort energi, ettersom vanndampen fortettes og felles ut som nedbør. Det er solide energimengder vi her snakker om. Når for eksempel en aktiv sky gir kraftig nedbør i en omkrets på ca. 10 km, frigjøres en energimengde under fortetting (kondensering) av vanndamp på ca. 300.000.000 kW. Luftmasser med høy fuktighet, er instabil. Det er videre et faktum at luftens evne til å løse (ta opp) fuktighet øker veldig med temperaturen. En oppvarming av luftlaget kan derfor føre til dramatiske meteorologiske forhold, noe vi i den senere tid har sett eksempler på i mange verdensdeler.

Det er på høy tid at klimaforskerne kommer på banen med en konsekvensanalyse av en omfattende bruk av hydrogen som energiform. Foruten ekstremt vær, kan også store trafikkårer bli dekket av speilblank is når temperaturforhold på kjørebanen er noen minusgrader og «vanndampgeneratorer» i form av hydrogenbasert fremdrift av bilparken, gir stor tilgang på fuktighet like over veibanen. Salting vil raskere bli fortynnet og miste sin effekt. Videre vil en økt luftfuktighet (duggpunkt), føre til store ødeleggelser på gjenstander og konstruksjoner av betong og stål. Fordi når duggpunktet økes, vil temperaturvariasjoner forårsaket av døgnvariasjon, utstråling etc. føre til tidligere kondensering i bygningsmasse, flater, porer og sprekker. Biler vil ruste mer og konstruksjoner av betong, som broer og bygninger, forvitrer. Trevirke på hus blir i større grad utsatt for sopp.

For å sette noe i perspektiv, kan vi tenke oss jordkloden forminsket til en globus med en diameter på 35 cm. Atmosfæren ville da danne et sjikt rundt denne mindre enn 3 mm tykt. Luftlaget nærmest jorden (stratosfæren) som påvirker været vårt, ville i nevnte skala, utgjøre 0,33mm! Kanskje noe å tenke på, også for Bellona og Einar Steensnæs. Jeg trodde vi hadde lagt bak oss tiden da oppfatningene generelt var at atmosfæren og havet var altslukende. Har forkjemperne for hydrogenbasert energi, tenkt konsekvens?

Av Rune Midttun