Av Tor Sundby,

medlem Kontrollrådet for heis

Men likevel er det et faktum at Norge har mange ulykker i og rundt rulletrapper sett i forhold til andre land hvor bruken av rulletrapper er langt mer utbredt enn her hjemme; og hvor sikkerheten synes dårligere enn her hjemme. Det som er mest bekymringsfullt er at det er barn som er mest utsatt i ulykker med rulletrapper her hjemme. Nå ser vi at også eldre mennesker er en utsatt gruppe brukere.

Kontrollrådet for heis (et rådgivende organ for bygningsmyndighetene) har stilt seg spørsmålet hvorfor det i Norge skjer flere ulykker med rulletrapper enn for eksempel i Russland hvor vi finner de eldste, hurtigste, bratteste og lengste rulletrappene i verden.

Alle rulletrapper i Metroen i Moskva blir overvåket av eget politi og servicepersonell, noe som har en oppdragende og sikkerhetsmessig virkning når 10 millioner mennesker bruker disse rulletrappene daglig. Det var disse som oppdaget en ulykke hvor en kvinne med en tung hjulvogn på slep, hvis skohæl og hjulvogn var årsak til at to andre personer fikk føttene i klem på toppen av rulletrappen og ble alvorlig skadet.

Men trass stor hastighet, delvis manglende sikkerhetsinnretninger, svært gamle trapper med store glipp mellom trinnene er det forbausende lite ulykker i rulletrapper.

Kontrollrådet fant ikke noen annen forklaring enn at mennesker oppfører seg annerledes der hvor rulletrapper aksepteres som et viktig transportmiddel, enn for eksempel i Norge hvor trappene ikke ses på samme måte. Teknikk og sikkerhet er på topp slik at vi i Norge knapt registrerer at vi bruker rulletrapp, og forholder oss ikke til rulletrapper som en potensiell fare for liv og helse. Derfor lar foreldre altfor ofte barna sine bruke rulletrapper og rullende fortau som lekeapparat mens de selv driver med helt andre gjøremål.

I Russland derimot, er altså trappene gjerne svært gamle, går med høy hastighet og ofte veldig lange (opptil 120 meter). Lite vedlikehold medfører at trappene også kan slingre sideveis. Skal en kjøre en slik trapp, vil både førsteinntrykket av trappen samt de maskinlyder som høres medføre at man er seg mer bevisst ved påstigning og avstiging av en slik trapp enn norske trapper som nesten er lydløse.

Selv blir jeg fortvilet når voksne ikke holder små barn fast når de bruker rulletrapp, når de tar barnevogn med i trappen eller er så dårlig til bens at en bruker krykker. Det verste er likevel at når en prøver å forklare voksne foreldre hvor farlig det er at barna leker i trappen eller fortauet, da blir en ofte skjelt ut etter «noter».

Det er heller ikke lett å kritisere foreldre etter en ulykke hvor et barn er forulykket, og en blir lett beskyldt for å være «umenneskelig». Det er heller ikke særlig populært å fortelle eldre mennesker at det ofte er mest fornuftig at de bruker heisen — og ikke rulletrappen.

Men skal vi hindre de mange unødvendige ulykkene i rulletrapper, er vi som fagfolk nødt til å være med å oppdra rulletrappbrukerne. Så får vi heller tåle noe kritikk i visshet om at vi er med på å hindre mange alvorlige ulykker med barn og eldre som ofre.