Verken forsvarssjefen eller regjeringen finner plass for mtb-er innenfor de økonomiske rammebetingelsene som er lagt til grunn for anbefalingen. Alle de anbefalte strukturelementene er allikevel viktige og nødvendige for Forsvaret, og jeg har forståelse og respekt for at de selvpålagte snevre rammebetingelsene nødvendiggjør en streng prioritering. Den anbefalte struktur er imidlertid ikke tilstrekkelig til å løse de oppgavene regjeringen skisserer for Forsvaret, og det er først og fremst Sjøforsvaret søkelyset må rettes mot. Ved å utfase mtb-våpenet får man et Sjøforsvar i fullstendig ubalanse, og dette er helt uakseptabelt for en typisk maritim nasjon som Norge.

Det er i havområdene under vår jurisdiksjon vi finner grunnlaget for den velstandsutvikling vi har hatt i landet vårt i de seinere år.

Det er ingen umiddelbar fare for krig i vår del av verden, men vi har selvfølgelig ingen garanti for varig fred. Forsvarets hovedmålsetting er å forhindre krig, derfor er krisehåndtering og suverenitetshevdelse blant hovedoppgavene.

Dette kommer klart frem i regjeringens langtidsproposisjon for Forsvaret (LTP). Regjeringen anbefaler en rekke forsvarspolitiske endringer. Oppmerksomheten flyttes fra invasjonsforsvaret til et bredere oppgavespekter, med større vektlegging av evne til episode og krisehåndtering, reaksjonsevne, mobilitet og alliert og internasjonalt samarbeide. Norge har myndighets og kontrollansvar over havområder som tilsvarer syv ganger arealet av Norges fastland. Kystlinjens lengde er ca 2700 km. Dette tilsvarer distansen fra Lindesnes til Lisboa. Regjeringen har bl.a. sagt: «Effektiv og troverdig suverenitetshevdelse forutsetter at Forsvaret har tilstrekkelige ressurser til å overvåke aktiviteter i våre områder og være til stede på kort varsel med egnet materiell og personell.»

Langtidsproposisjonen tegner et risikobilde med tilhørende oppgaver for Forsvaret som tilsier en styrking av Sjøforsvaret og ikke en svekkelse slik det fremgår av strukturanbefaligen. Det er med andre ord mangel på logikk mellom sikkerhetspolitisk vurdering og konklusjon når det anbefales at mtb-våpenet skal gradvis nedlegges. Dersom det skjer, vil vi få en dramatisk reduksjon av antall fartøyer i vår fra før beskjedne marine, og det er helt klart at regjeringens prisverdige målsetting om «effektiv og troverdig suverenitetshevdelse» ikke kan oppfylles. Det vil ikke være ressurser tilgjengelig!

Sjøforsvaret må evne å kontrollere vår lange kyst samt havområdene under vår jurisdiksjon. Vi har behov for et balansert Sjøforsvar som er tilpasset oppgavene. Uten mtb-er vil vi få en betydelig ubalanse mellom oppgaver og vår evne til å løse dem. Vi vil riktignok få tilført nye fregatter og et nytt kystvaktfartøy, men det er langt fra tilstrekkelig med tanke på de enorme områdene vi skal kontrollere. Kystvaktens fartøyer er dessuten bygget for fredsoppgaver og håndtering av lavintensitetskonflikter, og det kan selvfølgelig oppstå situasjoner der kystvaktens autoritet ikke strekker til. Da må marinefartøyer settes inn for å markere vår evne og vilje til å ivareta våre interesser. Mtb-er er i en slik sammenheng meget effektive.

Mtb-enes egenskaper og anvendelighet medfører at de kan operere langs hele konfliktskalaen, og kan løse oppgaver uansett hvilken sikkerhetspolitisk situasjon vi befinner oss i, og dette gjelder spesielt de planlagte nye mtb-ene (Skjold-klassen). I en krigssituasjon er mtb-ene «skreddersydd» innen vår fremtidige forsvarsstruktur basert på prinsippene mobilitet, fleksibilitet og evne til kraftsamling. Skjold-klassen har gjennom evaluering av forseriefartøyet (luftputekatamaranen) demonstrert meget høy mobilitet, fortreffelige sjøgående egenskaper og fartøyene vil i tillegg få en meget effektiv bestykning. I en krisesituasjon er de nærmest ideelle, med tanke på vår lange kyst. De vil være raskt på plass og har stor utholdenhet i de fleste farvann og situasjoner. Skjold-klassen vil dessuten være meget anvendelig innen rene fredsoperasjoner, med tanke på assistanse til det sivile samfunn på forskjellige områder (for eksempel redningsoperasjoner ).

Internasjonale operasjoner blir en høyt prioritert oppgave for Forsvaret. Her burde Skjold-klassen representere et meget nyttig bidrag fra Norges side. Skjold innehar en kapasitet det er stor mangel på innen NATO — nemlig evne til å operere i «the Littorals», et farvann som strekker seg fra land til ca. 200 nautiske mil fra kysten. I NATOs nye strategiske konsept prioriteres evne til å utføre slike operasjoner.

Mtb-motstanderne gjentar til kjedsommelighet at Sjøforsvaret ikke vil makte å drifte nye mtb-er. Dette er i beste fall en avsporing av debatten og er i realiteten en klar undervurdering av våre politikere. Stortinget vil nemlig (som alltid ved store materiellprosjekter) foreta en vurdering av de økonomiske konsekvenser ved å legge totalkostnaden til grunn. Både drift og investering inngår i regnestykket.

Regjeringens langtidsproposisjon beskriver et konfliktbilde som helt klart tilsier at vi må få et styrket Sjøforsvar - dessverre er det liten sammenheng mellom situasjonsbeskrivelse og strukturanbefaling. Den sikkerhetspolitiske vurdering, den internasjonale fokusering og ikke minst våre nasjonale behov tilsier at vi må satse på et troverdig mtb-våpen. Det er nå opp til Stortinget å sørge for at de nødvendige midler til anskaffelse og drift av nye mtb-er kommer på plass. Uten mtb-er makter ikke Forsvaret å utføre sine oppgaver slik de er beskrevet av regjeringen.