Mange nordmenn har, og enda flere vil få jobber hvor de er avhengige av å beherske engelsk både skriftlig og muntlig. En viktig del av globaliseringen er kommunikasjon. Da holder det ikke at fire millioner rike og fornøyde nordmenn sitter her oppe på berget og snakker sitt eget lille språk. Vi stotrer og rødmer hvis vi må ut med noen setninger på engelsk; verdensspråket som vi kanskje burde tilegne oss i større grad enn vi har gjort så langt.

Jeg tror det ville vært hensiktsmessig at undervisningen ved norske universiteter og høyskoler foregikk på engelsk. Jeg er selv høyskolestudent og opplever til stadighet pensumbøker som er dårlig oversatt direkte fra engelsk, eller at mange faguttrykk er på engelsk, også disse en og annen gang oversatt. Det ville i akademiske miljøer være heldig å bruke engelsk. Dette vil gi norske studenter et helt soleklart fortrinn i et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked. Mye mer faglitteratur ville blitt tilgjengelig, man skulle tro at det er ønskelig å beherske de to språkene fullstendig, til bruk i hver sin sammenheng, enn at man fortsetter med en dårlig blanding av de to språkene. Målet vi må jobbe mot er at norske elever og studenter skal bli best mulig rustet for en internasjonal fremtid.

Jeg er overhodet ikke redd for at dette vil føre til ytterlige forfall av det norske språket. Å bli bedre i engelsk, trenger ikke nødvendigvis å være synonymt med å bli dårligere i norsk. Det er viktig at det norske språket bevares, vi må tviholde på det! Jeg mener at vi fortsatt må styrke norskundervisningen i grunnskolen. Vi vil fortsatt lære norsk fra vi er småbarn, grunnskolen vil ha undervisningen på norsk, tv, aviser, bøker og annet vil fortsatt være på norsk. Vi trenger ikke å bli redde for at det internasjonale samfunnet ødelegger vår språklige og kulturelle arv. Det går fint an å bevare samtidig som man forandrer. Globaliseringen er et faktum som vi er nødt til å forholde oss til.

Linda Emilie Ellingsen,

AU-medlem Hordaland Unge Høyre